I en pressemelding sendt ut 16. januar, ber det tyrkiske utenriksdepartementet Oslo kommune om å ta ned kunstverket Rojava: The Women’s Revolution av kunstneren Gelawesh Waledkhani. Det dreier seg om et gruppeportrett av kurdiske kvinnerettighetsforkjempere, håndtegnet med tusj og akryl på en duk som måler 2,5 x 6 meter. Duken er montert på en husfasade med adresse Rosenkrantzgate 14 i Oslo, et offentlig visningssted for kunst som disponeres av Kulturbyrået Mesén. Waledkhanis verk ble avduket november 2020 og skal etter planen stå frem til juni 2021, og er støttet av Kulturetaten i Oslo, Fritt ord og Bergesensstiftelsen.
Det er inkluderingen av et sitat fra den kurdiske aktivisten, filosofen og forfatteren Abdullah Öcalan, grunnleggeren av Kurdistans arbeiderparti (PKK), som har fått det tyrkiske utenriksdepartementet til å reagere. Sitatet lyder: «A society can never be free without women’s liberation». I pressemeldingen beskylder det tyrkiske utenriksdepartementet Oslo kommune for å sponse propaganda for PKK, som i Tyrkia har status som en terrororganisasjon. Likelydende beskyldninger ble rettet mot Oslo kommune fra Tyrkiske Foreningers Hovedorganisasjon i Norge (TFHN) tidligere samme uke, i et åpent brev ledsaget av en underskriftskampanje med tre hundre underskrifter.
Siden 1970-tallet har Öcalan vært leder for PKK, en militær og politisk organisasjon med røtter i kommunismen som kjemper for rettighetene til den kurdiske befolkningen i Tyrkia. PKK er regnet som en terrororganisasjon også av stater og organisasjoner utenfor Tyrkia, deriblant EU, USA og NATO. Öcalan har sittet fengslet i Tyrkia siden 1999, etter at han ble dømt for forræderi, separatisme og mord.
Öcalans tanker om demokrati, sosialisme, økologi og feminisme har vært en viktig inspirasjon for kvinnebevegelsen i Rojava – et landområde nord i Syria, på grensen til Tyrkia, som i 2013 ble erklært autonomt av kurderne. Her har kurderne etablert et styre som de kaller «demokratisk autonomi», bygget på prinsipper om likestilling og direkte deltakelse og hvor det er lovfestet at kvinner skal være representert med minst femti prosent i avgjørelser som omhandler organiseringen av samfunnet. Rojavas selvstyre er ikke internasjonalt anerkjent.
Waledkahni forteller Kunstkritikk at verket handler om kvinnefrigjøringen i Rojava og skal hedre kvinnene som har mistet livet for et fritt Rojava. Hun hevder verket ikke er ment som en politisk provokasjon, men fremmer et humant budskap om grunnleggende menneskerettigheter.
– Den kurdiske bevegelsen under ledelse av Öcalan, har omdefinert kvinnens rolle til en aktiv, deltakende samfunnsborger og modig kriger i frontlinjen. Jeg har tegnet disse kvinnene som et symbol for kvinnens revolusjon og frigjøring i Midtøsten. Ytringsfrihet er noe jeg brenner for, det å være stemmen til andre, usynlige mennesker som risikerer sine liv for å gjøre verden et hakk bedre, sier hun.
Waledkahni mistenker at organisasjonen TFHN ikke handlet på eget initiativ men ble oppfordret av tyrkiske myndigheter til å ta kontakt med Oslo kommune. TFHN fikk mulighet til å presentere sine synspunkter under et digitalt møte med Bystyrets kultur- og utdanningsutvalg onsdag 13. januar. Bystyrerepresentant for Miljøpartiet de grønne i Oslo, Rauand Ismail, sier til Kunstkritikk at det ikke er aktuelt å fjerne verket og at han støtter Waledkhani.
– For meg har det blitt enda tydeligere hvor viktig det er at vi forsvarer ytringsfrihet og kunstnernes frihet til å mene og skape kunst. Selv om tyrkiske myndigheter vil sensurere kunstnere, kommer det ikke på tale at vi gjør det.
Samme dag som TFHN hadde møte med bystyret gikk kunstnerorganisasjonene Norske billedkunstnere (NBK), Unge Kunstneres Samfund (UKS) og Tegnerforbundet ut med en erklæring til støtte for Waledkhani, der de oppfordrer bystyrepolitikerne til å vise at de verner om den kunstneriske ytringsfriheten. «Vi kan ikke akseptere at kunstnere og kunstinstitusjoner forsøkes sensurert av aktører som er uenig i budskapet, virkemidlene eller formen på kunsten», skriver de.
Vibeke Christensen, daglig leder for Mesén, sier til Subjekt at hun forstår at det kommer reaksjoner på sitatet fra Öcalan, men hun mener verket har en rettmessig plass i det offentlige rom. I et blogginnlegg publisert onsdag 19. januar, skriver Mesén at kunstens essens er ytringsfrihet og at det er «et demokratisk anliggende å forsvare dens autonomi».
På spørsmål om hvordan hun selv stiller seg til reaksjonene på verket fra tyrkiske myndigheter, sier Waledkhani at hun på grunn av sin kurdiske bakgrunn ikke kan unngå denne typen kritikk.
– Det eneste jeg kommer fram til som kan være deres mål, er at de vil undertrykke og forfølge kurderne uansett hvor de befinner seg, sier Waledkhani.
Denne artikkelen ble sist endret 21.01.2021 kl 11.19.
