Jeg har hatt en sentral rolle i en biennale som har gått med et stort underskudd. I tider som dette der mange i kunstfeltet har det vanskelig økonomisk, er det spesielt viktig å ha ansvarlig pengebruk. Jeg påtar meg et medansvar for at biennalen ikke har klart å oppfylle denne forpliktelsen. Samtidig er det viktig for meg å understreke er at underskuddet fullt og helt er biennalens ansvar. Deltakende kunstnere i biennalen kan på ingen som helst måte lastes for biennalens økonomiske underskudd. Dette sier jeg med ettertrykk fordi det i media har sirkulert uklare formuleringer rundt dette forholdet.
Mitt kuratorvirke handler om å jobbe tett med kunstnere i utvikling og presentasjon av kunstverk. Relasjonen til kunstnerne og tilliten de viser meg er en viktig del av arbeidet mitt. Å jobbe for og styrke de lokale kunstmiljøene har alltid vært svært viktig for meg. Som den norske parten i Oslobiennalens kuratorteam føler jeg et spesielt ansvar for kunstscenen i Oslo. Biennalen har helt fra starten av hatt som mål å etablere en god relasjon til lokale kunstnere og til de mange kunstmiljøene byen har, gjennom å dele på rom og ressurser. Kunstnernes arbeidskår og deres økonomiske situasjon er alltid viktig for meg når jeg jobber.
Å gå opp nytt terreng er alltid risikofylt og vanskelig, men også spennende og viktig. Som ko-kurator for første utgaven av Oslobiennalen har jeg sammen med resten av teamet fått lov til å være med på en utrolig reise. Vi har medvirket til at femti kunstnere har fått atelierer midt i byen. Vi har realisert et tyvetalls nye og banebrytende kunstverk i offentlig rom i tett samarbeid med kunstnere. Vi har utfordret gjengse forestillinger om hva kunst i offentlig rom kan være gjennom å inkludere kunstneriske medier som kart, postkort, LP-plater, parader og offentlige TV-skjermer. Vi har startet arbeidet med etableringen av en, i norsk sammenheng, unik filmproduksjonsenhet for kunstnere. Vi har mottatt strålende kritikker og blitt kåret til den meste minneverdige kunstopplevelsen i 2019. Ikke minst har vi bygd opp kompetanse og nettverk mellom lokale og internasjonale kunstnere. Alt dette er jeg glad for og stolt av.
Imidlertid har kritikken fra kunstnerhold som de siste dagene har kommet til uttrykk vært klar tale og den treffer meg spesielt. For å hindre at mistroen ufortjent rammer biennalen og institusjonen som helhet, har jeg bedt Kulturetaten løse meg fra jobben som kurator for Oslobiennalen Første Utgave 2019-24 med umiddelbar virkning. Min avgang vil kunne gi plass til nye krefter som kan gjenreise tilliten.
Biennalen er et modig og unikt initiativ fra Oslo kommune. Kunstnere får vilkår og tilgang på ressurser som gjør det mulig for dem å lage nye omfattende kunstverk som gjennomføres lokalt og som lanseres internasjonalt. Knapt noen annen norsk kunstinstitusjon gjør noe lignende.
Det har vært en udelt ære å få jobbe med kunstnerne i biennalen og med alle i biennaleteamet.
Vennlig hilsen
Per Gunnar Eeg-Tverbakk
This is such sad news. I have known Per Gunnar for many years and followed his activities mostly from a distance. I have got the impression that he takes his role as a curator very seriously and is passionate about it and extremely qualified. He has literally built the institution and has become the face of the Oslo Biennale. No one else would qualify to fill in his position. Instead of leaving it to others I wish he had tried to fix it. One can always learn from his/her mistakes. Acknowledge the mistakes, bring them to the open and repair your broken ship. Our artist community might get tough at times but Per Gunnar is an important part of it.
I just hope Kulturetaten will not accept his resignation.