Turner-syndromet

Lorck Schives legat og Trondheim kunstmuseum ønsker å skape en større offentlighet rundt samtidskunsten. Løsningen er en ny kunstpris.

Nils Bech var i 2011 den siste mottakeren av Lorck Schives store legat. Her et pressebilde i forbindelse med Bechs kommende performance på Arnolfini, Bristol 17. januar og ICA, London 28. februar. Foto: Benjamin A Huseby

Floraen av norske kunstpriser har fått et nytt tilskudd. Fredag 18. januar kunngjøres de fire nominerte til Lorck Schives kunstpris. Den nyinnstiftede prisen, som består av av en pott på 500 000 norske kroner, skal deles ut annet hvert år ved Trondheim kunstmuseum. Pengene kommer fra Lorck Schives legat som tidligere var spredd over et større antall stipender utdelt av Statens stipendkomité. For å skape økt synlighet rundt den unge norske samtidskunsten ønsker altså legatet å gi penger til feltet i form av en kunstpris i stedet.

Den tre personer store juryen er foreløpig ikke offentliggjort. Direktør for Trondheim kunstmuseeum, Pontus Kyander, røper imidlertid at de i tillegg til to norske kunstnere også har hentet inn et internasjonalt kjent navn.

Lik Sparebankstiftelsen DNB NORs kunstpris og Statoil Art Award vil de nominerte inviteres til å gjøre en utstilling før vinneren utropes. Nok en gang er det altså Turnerprismodellen som ligger under. Men i motsetning til Turnerprisen, som er omdiskutert i britisk presse for kunstsynet den praktiserer, går de hjemlige kunstprisutdelingene ganske upåaktet hen, og skaper sjeldent krusninger i media. Riktignok har det vært tilløp til debatt i forbindelse med Statoilprisen, der nominerte har trukket seg. Men utover pliktskyldig dekning i kunstfeltets egne kanaler virker ikke kunstprisen, og i forlengelsen kunstfeltets kvalitetsbegreper, å være av større interesse i norsk offentlighet. Dette skal Lorck Schives legat i samarbeid med Trondheim kunstmuseum nå endre på.

Pontus Kyander.

Selv om oppmerksomheten rundt Turnerprisen ofte preges av tabloide oppslag og spisse formuleringer, mener Kyander at det er viktig å åpne kunstfeltet mot den populære opinionen og at man må tåle å ta en debatt om hva som er bra kunst. Akkurat hvordan publikum skal engasjeres og hva som skal være rammen rundt denne meningsutvekslingen er foreløpig ikke helt klarlagt. Muligens blir det en kombinasjon av nettbaserte og andre fora.

For å skape engasjement mener Kyander det er viktig med en betoning av konkurranseaspektet. De fire nominerte kunstnerne vil få 150 000 hver i produksjonsmidler. Til sammenligning får det innstilte til sparebankstiftelsens pris 10 000 mens Statoils kunstnere får 30 000.

Til forskjell fra overnevnte priser som lener seg på juryens faglige autoritet, understreker Kyander at de ønsker å tilrettelegge for en offentlig samtale om kvalitetskriterier i kunsten.

Han legger til:

– Dette er ikke en folkets pris, det er juryen som kårer den endelige vinneren. Men tiden frem mot utstilling og kåring skal brukes til å sette i gang en samtale som synliggjør hva som skjer på den norske samtidskunstscenen, og øker offentlighetens bevissthet rundt samtidskunst.

Leserinnlegg