Om det er Walter De Marias ånd som har materialisert seg i Skandinavia etter en tids hvile, er uvisst. Men et drøyt år etter at Land Art-pioneren gikk bort, er det ved et besynderlig sammentreff to utstillinger i Humlebæk og Oslo som tar opp arven etter De Marias berømte Earth Room. Som tittelen antyder består Earth Room, som ble oppført første gang i 1968, og som siden 1980 har vært permanent utstilt av DIA Art Foundation i New York, av et rom fylt med jord.
Med installasjonen Riverbed på Louisiana har Olafur Eliasson dekket gulvene på museet med enorme mengder vulkansk stein fra Island og anlagt en bekk som risler gjennom rommene. Resultatet er «et landskab med ujævnt terræn og stedvist glatte, våde sten» som det heter i museets sikkerhetsadvarsel. Kunstanmelder i den danske avisen Politiken, Torben Sangild, har testet Eliassons glatte, våte steiner mot tilsvarende steiner på stranden i Humlebæk, for å se hvilke som best utfordrer balanseevnen. Han holder en knapp på sistnevnte, men synes for øvrig det er en god utstilling. Per Møller fra Haderslev skriver noe kjøligere i kommentarfeltet i samme avis: «Jeg er ikke imponeret, i naturen har jeg set en del scenarier som langt overgår Eliassons værk i både skønhed, størrelse og genialitet.»
I litt mer beskjeden skala, men ikke mindre overveldende når man tar rommets volum i betraktning, er Per Kristian Nygårds NOT RED BUT GREEN på Noplace i Oslo.
– Vi har aldri før fått så mye positiv respons på noen utstilling, forteller Noplaces Jason Havneraas, som er innom for den daglige vanningen.
– Helt andre folk enn vi vanligvis har som besøkende kommer forbi med nysgjerrige spørsmål.
Der Eliassons golde islandske landskap inviterer til en slags sublim sansebevissthet, gir ikke Nygårds lysegrønne kaskade mye rom for kontemplasjon. Ikke bare fordi man nærmest presses mot inngangspartiet av gressdekket jord, men også fordi det er så uutholdelig lummert i lokalet. Forholdene har ligget godt til rette, noen ekstremt varme sommeruker har gjort vekstkårene i Noplaces allerede fuktige rom optimale. Tidligere har Nygård innredet en leilighet som en barokk forlystelseshage, men denne gang ser utgangspunktet ut til å være noe i retning av en topografisk karikatur av et nordisk landskap; de voldsomme kollene ser på samme tid fullstendig mytiske og ganske plausible ut. Da jeg så installasjonen for første gang gjennom vinduene i skumringen, så det ut som om et av Theodor Kittelsens troll hadde lagt seg til å sove på murgulvet. For dem som ikke rekker innom i Noplaces åpningstider lørdager og søndager fra 14-17, kan en vindustitt fra Oslogate være et alternativ frem til 31. august.
