Det er et veldig godt verk. Denne jenta som sitter og forestiller seg hele verden er et virkelig flott og poetisk motiv, som sier noe om hvordan alle muligheter er åpne for et lite barn.
Det sier Karin Hindsbo, direktør for SKMU Sørlandets Kunstmuseum, til Kunstkritikk. Museet ble denne uken ett verk rikere, etter at de gikk til innkjøp av Tori Wrånes’ skulptur Fantasihjelmen. Nyervervelsen markerer et nytt kapittel i en av de større kunstkonfliktene på Sørlandet de siste årene.
For selv om Hindsbo er godt fornøyd med tilskuddet til samlingen, var det slett ikke hos SKMU verket var ment å ende opp. Fantasihjelmen skulle etter planen være en del av utsmykningen av barnehagen ved Roligheden gård i Kristiansand. Prosjektet var støttet av Kunst i offentlig rom (KORO), som oppnevnte fotograf Sidsel Jørgensen som kunstfaglig konsulent i kunstutvalget. I sitt atelier i Los Angeles gav Tori Wrånes form til sin tolkning av oppgaven: En liten jente, med leker som strømmer ut av en hjelm på hodet.
RAMASKRIK
Det var først etter at skulpturen var montert på ett av barnehagens tak i mai 2012 at reaksjonene kom: Blant annet hevdet flere foreldre at skulpturen virket aggressiv, med en fremtoning som kunne minne om en person med skytevåpen, og ønsket verket fjernet. I tillegg nektet kunstutvalget å godkjenne verket, da de mente det vek for mye fra det opprinnelige utkastet. Saken utviklet seg til en konflikt mellom Wrånes og kunstutvalget – og dermed Kristiansand kommune, som var oppdragsgiver for prosjektet. KORO gikk til slutt inn med ekstra midler til kunstprosjektet for at kunstneren skulle omforme skulpturen.
Seniorkonsulent i KORO Borghild Volckmar sier til Kunstkritikk at de ikke vil bedømme hvem som hadde rett og hvem som tok feil i uenighetene som oppsto, men at de har forsøkt å løse forholdet på en konstruktiv måte. I motsetning til ved statlige kunstprosjekter, har ikke KORO eierskap til kommunale prosjekter de er involvert i.
– KORO vil vanligvis ikke gi mer penger når det strander mellom kunstner og oppdragsgiver. Det vi gjorde her, var et unntak for å bidra til at både Kristiansand kommune, brukerne av barnehagen og kunstneren skulle bli fornøyde. Ekstrabevilgningen var et resultat av et samarbeid mellom partene, og var et tilbud til kunstneren og Kristiansand kommune.
I september i fjor ble arbeidsforholdet mellom Tori Wrånes og Kristiansand kommune likevel avsluttet. Ekstrabevilgningen fra KORO ble siden overført til gjennomføringen av et helt nytt kunstprosjekt på Roligheden gård.
Det fremstår noe underlig at skulpturen var ferdig og montert før man bestemte seg for at man ikke ville ha den?
– Skulpturen ble laget i deler og montert på taket. Det var derfor ingen som kunne nøyaktig vurdere resultatet i forkant. Dersom verket spriker for mye i forhold til skissematerialet, er det anledning for et kunstutvalg ikke å godkjenne det, sier Volckmar.
PRINSIPPIELL AVKLARING PÅ TRAPPENE
Fantasihjelmen er ikke det eneste eksempelet på at reaksjoner blant publikum har utfordret kunstfaglige prinsipper hos KORO det siste året. I juni mottok organisasjonen et brev fra Helsedepartementet, som uttalte at det siste av Vanessa Bairds tre planlagte veggfresker i Regjeringskvartalet ikke lenger var ønsket. De første to har blitt negativt mottatt blant en rekke av departementets ansatte, grunnet assosiasjoner til 22. juli – til tross for at Bairds verker var påbegynt før terrorhandlingen i 2011.
KORO har fremdeles ikke svart på brevet fra Helsedepartementet, men ifølge direktør Svein Bjørkås vil dette skje i neste uke. Han vil derfor vente med å ta stilling til de prinsipielle sidene ved Wrånes-saken. KOROs svar til departementet vil være en viktig indikator på hvordan de forholder seg til det som fra utsiden fremstår som åpenbare overtramp i forhold til fagorganets faglige integritet.
Direktør for Sørlandets Kunstmuseum Karin Hindsbo har på sin side ikke tatt stilling til prosessen som har ført frem til denne ukens innkjøp. Hun mener likevel at mottakelsen av både Tori Wrånes og Vanessa Bairds arbeider er vitnesbyrd om at 22. juli har endret måten folk opplever kunst.
– Vi legger andre ting inn i kunsten enn det vi gjorde før, og mottakelsen av verk som dette markerer på sett og vis et skille i måten vi ser på kunst på. Som museum er dette noe vi interesserer oss sterkt for, sier hun.
SKMU har derfor samlet inn alt tilgjengelig materiell som dokumenterer prosessen rundt Wrånes sitt verk – fra saksdokumenter til avisartikler.
– Dette skal gå inn i vårt arkiv. Å dokumentere en sak som denne for ettertiden, er noe vi som regionsmuseum ser på som en del av vårt samfunnsoppdrag, forteller Hindsbo.
Tori Wrånes selv har ikke vært tilgjengelig for en lengre kommentar denne uken, men skriver i en tekstmelding til Kunstkritikk at hun er svært glad for at SKMU har gått til innkjøp av Fantasihjelmen. Wrånes har tidligere omtalt Kristiansand kommunes avbestilling av verket som «sensur».
