Det føles riktig å dvele ved Shwan Dler Qaradakis bok om flukt, nå som vi lever i interessante tider.
Fremtiden ser veldig annerledes ut enn åpningsutstillingen til det nye museet PoMo i Trondheim.
Håkon Blekens utstilling på Trondheim Kunstmuseum gir grunn til å gruble videre rundt de tingene som virkelig teller.
Oscar Eriksson Furunes’ utstilling i Trondheim er et betimelig dykk ned i arkivene for å vise nødvendigheten av å for helvete få lov til å være i fred.
Emilija Škarnulytės utstilling på Kunsthall Trondheim er mer enn den gir seg ut for å være.
Ingenting stikker seg ut fordi alt er over middels intenst i masterutstillingen fra Kunstakademiet i Trondheim.
Utstillingen Tongues of Fire på Kunsthall Trondheim er overraskende lite voldsom.
De nominerte til Lorck Schive kunstpris kan neppe lastes for at utstillingen fremstår postapokalyptisk.
Årets avgangsutstilling fra Kunstakademiet i Trondheim har over middels høy temperatur.
Lasse Marhaugs og Eirik Blekesaune & Hasan Daraghmehs videoverk på Only Connect Trondheim fører med seg en lettelse når de er over, men kunne fint stått på i mange timer.
I Yaniya Mikhalinas film Sisterless siver det inn hvordan psykiatrien, som alt annet, i ytterste forstand er et spørsmål om klasse.
Boken Oslo Graffiti forteller historien om alle disse guttene som løp ut i natten for å markere et kulturelt, hvis ikke evolusjonært, skifte.
Tracey Emins kunst er muligvis selvoptaget og banal, men hendes usentimentale livsværk er en nødvendig påmindelse om, at det private stadig er alment.
Sung Hwan Kims mangfoldige udstilling på Bergen Kunsthall giver tidvis følelsen af at man bevæger sig inde i et Excel-ark.
Løgnaktig utstilling knabber tidsånden på Christian Torp.
Han skojar med nordiskt svårmod, men det lyfter inte.
