Marie Buskovs elegant foldede skulpturer på Oslo Kunstforening fascinerer, men er dessverre preget av en litt skjematisk kunstnerisk prosess.
Talleiv Taro Manums vinylplater og 8 mm-film kunne ha henfalt til nostalgisk svermeri. I stedet viser det en overbevisning om verdien av manuelt arbeid og analog teknologi.
Hvordan opprettholdes forestillinger om nasjonale felleskap i en verden vevet sammen i en stadig mer grenseløs infrastruktur? Visions of a Nation på Fotogalleriet gir et noe uforløst svar.
Instinktets mysterier, Der menschliche Körper, Himmelrommets utfordringer, Den skarpe kant. Elise Storsveen og Jon Gundersen tar Kunstkritikks reporter med på en guidet tur gjennom deres encyklopediske utstilling på Kunstnernes Hus.
Omfavnelsen av Franco Berardis Opprøret er symptomatisk for kunstverdenens svermeri for de mest spekulative filosofene, men tror vi på tesen om at poesien er rambukken som skal bryte ned kapitalismens festningsmur?
Alfredo Jaars utstilling på Sørlandets Kunstmuseum viet 22 kvinnelige aktivister, er en indirekte kritikk av alt det nyhetsmediene vender blikket bort fra.
I Kristiansand finner man hele spekteret av strider knyttet til den offentlige kunsten, fra kunstfaglig uenighet til vandalisme. At disse stridene også kan være et utmerket utgangspunkt for en utstilling, viser Knust i offentlig rom.
Med boken Lives and Videotapes: The Inconsistent History of Norwegian Video Art forsøker Marit Paasche å rekonstruere den norske videokunstens tidlige historie.
Med årets Tegnebiennale har man klart å heve mønstringen fra å være en slags tegnemediets Høstutstilling preget av retningsløs pluralisme, til en stramt kuratert utstilling.
– Karaoke tvinger deg til å slippe litt tak i egoet, sier Kristine Dragland og Peter Booth, som har åpnet karaokeklubb med kunstnervideoer.
Verksutvalget i An Appetite for Painting synes å bunne i et ubegrunnet kvalitetsbegrep – et rimelig utgangspunkt for en privatsamler, men et diskutabelt prinsipp for et nasjonalmuseum.
Skyggespill, kinetiske skulpturer, video, støymusikk og animasjon er noe av det som møtte premierepublikum på Verdensteatrets forestilling Broen over Gjørme.
Det nye Hvedekorn ankommer poetisk fornyet med billedkunsten ved sin side og åbner talrige spændende døre. Man savner den ene, hvor håbet om fremtiden findes.
Kusligt när Martin Jacobsson utforskar bildens negativitet i den artificiella intelligensens epok.
Det flyter over av loppismateriale og fortvilelse i Kier Cooke Sandviks utstilling på Podium.
Skirt och vackert när Esse-Li Esselius experimentella polaroider från 1970-talet visas för första gången.
Kunstkritikk støttes av
