ørre Larsen og Sofie Berntsen gir begge påminnelser om at det er på tide å komme seg på fjellet, mens Anne-Gry Løland skaper et rom for tilbaketrukket ro der du står og ser.
På sitt beste gir Iké Udés kunst assosiasjoner til smårips, som i en alder av tretten år bruker miniskjørt og ønsker seg silikonpupper, så de kan snurre guttene rundt lillefingeren og komme seg opp og frem her i verden, mens jeg samtidig kom til å tenke på bestemoren min som døde for mange år siden.
Hanne Nielsen & Birgit Johnsen vil skærpe vores sensibilitet overfor videomediet. Paradoksalt nok tipper deres nye installation til den ufølsomme side.
Kira Wager spenner forsiktig bein på egen formel i sin tiende utstilling på Galleri K.
Gruppeutstilling på Tromsø Kunstforening gir minoritetserfaringen et litt vel abstrakt forhold til sted.
Tracey Emins kunst er muligvis selvoptaget og banal, men hendes usentimentale livsværk er en nødvendig påmindelse om, at det private stadig er alment.
