I dagens utgave av Bergens Tidende kritiserer Øystein Hauge de norske utvalgene til den nordiske paviljongen i Venezia, to stedsspesifikke arbeider tatt ut av sin opprinnelige sammenheng.
Kurator for den nordiske paviljongen på Veneziabiennalen er den kjente kuratoren og galleristen René Block. Øystein Hauge mener han har gjort det lett for seg ved å plukke godbiter fra norsk samtidskunsts lagerbeholdning. De to verkene er Torill Goksøyr og Camilla Martens It would be nice to do something political som er vist i en rekke europeiske storbyer siden 2002, og Lars Rambergs Liberté som opprinnelig var laget som en utsmykning for Eidsvollsbygningen.
Stillestående om samtidskunst, Øystein Hauge, Bergens Tidende, 14. jun. 2007
Det kan nok hende. I tillegg kan det jo nevnes at mens undertegnede var tilstede skjedde alt paa italiensk. Siden den nordiske paviljonegn stod sentralt under dette arrangementet var det flere fra denne delen av verden der. De kunne jo holdt det paa engelsk.
Estetikken og eksistensen
Sjefskurator for årets Veneziabiennale, amerikaneren Robert Storr, har sett seg lei på at estetisk gripende kunst automatisk forbindes med føleri og forførelse. ”Tenk med sansene, føl med intellektet” er overskriften som skal lokke den tause majoriteten av kunstelskere til lagunebyen denne sommeren. God kunst virker alltid trefoldig hevder Storr. Emosjonelt, sensuelt og konseptuelt.
Likevel: Ingen biennale uten en paneldebatt. Under pressedagene i Venezia var det flere. Blant annet en ”Open Campo” debatt (lørdag 2. juni) om ”Velferdens fremtid” som den nordiske delegasjonen var med på å arrangere på Margheritaplassen. Det handlet om kunstens påvirkningskraft i en verden på kanten av miljø- og fattigdomskatastrofen. Et kresent sammensatt panel fra biennalens innerste sirkler snakket i henhold til egen dresskode. Alvorlig og formelt. Da de hadde tømt seg for selvfølgeligheter (”kunsten kan få oss til å se kjente ting på nye måter”) kom det obligatoriske: Er det noen spørsmål? En ung mann tok mikrofonen. Han lurte på hvorfor åpningspartyene til flere vestlige land hadde vakthold som minnet om konsentrasjonsleirer og hvor ingen slapp inn uten personlig invitasjon, mens Afrikas fest var hæla i taket og åpen for alle. Panelet vred seg på stolene. Jeg tror de tenkte med følelsene.
Øystein Hauge