To dager etter å ha åpnet fotoutstillingen Masker på Nordens hus i Reykjavik i 1983, bestemte kunstnerne Kjetil Berge og Göran Ohldieck seg for å ta ned alle bildene og reise hjem igjen. De hadde oppdaget at direktøren, Ann Sandelin, hadde stanset en lysbildefremvisning med begrunnelsen: «Jeg frykter disse homopolitiske bildene deres kan skade renommeet til Nordens hus», ifølge en artikkel i Dagbladet (28.01.1983). Forrige uke åpnet Nordens hus en ny versjon av utstillingen med de omstridte fotografiene.
– Det var veldig rart, jeg synes aldri bildene var spesielt provoserende. Men siden det skjedde etter åpningen, har jeg tenkt at det må ha vært et politisk press på vedkommende, sier Berge til Kunstkritikk, i forkant av utstillingsåpningen.
Opprinnelig besto Masker av 102 fotografier i sort-hvitt, og 180 lysbilder fremvist parvis på to lerreter ved siden av hverandre. Fotografiene direktøren skal ha reagert på viser en flørtete scene på et soverom, mellom en kvinne kledd i dress og en mann i en slags badedrakt. Kunstnerne var villige til å inngå et kompromiss og foreslo å projisere «sensurert» istedenfor lysbildene direktøren ikke ønsket seg, men det kom ikke på tale, forteller Berge.
Hjemme i Norge fortalte kunstnerne sin versjon av historien til flere aviser. En annen versjon verserte på Island, som hevdet kunstnerne forsøkte å vise flere bilder enn avtalt, og selv valgte å ta ned utstillingen.
I dag sier nåværende direktør ved Nordens hus, Sabina Westerholm, at det var besøkende på utstillingsåpningen i 1983 som hadde latt seg opprøre av enkelte bilder.
– Dagen etter åpningen ble det holdt en diskusjon om disse verkene med kunstnerne og de ble bedt om å fjerne dem fra utstillingen. Dette ønsket ikke kunstnerne, men valgte i stedet å ta ned hele utstillingen og reise hjem.
En uttalelse fra Sandelin til Dagbladet (28.01.1983) synes å bekrefte en slik allianse mellom publikum og direktøren: «Bildene var rett og slett sjokkerende for islendingene. Innholdet i denne diasserien var på ingen måte forenlig med det islandske synet på sex. Ellers beklager jeg at Ohldieck og Berge bestemte seg for å pakke ned utstillingen så fort. Jeg tror nemlig at utstillingen ikke ville tapt seg i verdi om denne diasserien ble tatt bort.»
Ýnda Eldborg, kuratoren for dagens utstilling, kom over hendelsen da hun trålet Byarkivet i Reykjavik for å forberede en annen utstilling i 2019. Hun mener fotografiene til Berge og Ohldieck gir et bidrag til diskusjoner om kunsthistorie, skeiv estetikk, og sensur.
– Når verkene sees i ettertid, er de en svært uskyldig samtale med samtiden i øynene til dem som hadde kikket utenfor verdens kirkedører, uttaler Eldborg i et presseskriv.
Selv kaller Berge fotografiene for «low-camp». Bildene viser et spill med utkledning og forventinger til kjønn. De består av snapshots og gatebilder fra Bergen og andre byer kunstnerne besøkte, i tillegg til delvis arrangerte scener i et fotostudio.
– Bildene gir et gløtt inn i andre verdener. Det var på den tiden aids fikk utbredelse. Ideen var å fotografere gapet mellom det en er og det en prøver å vise frem. Vi ville feire feilene og utglidningene, sannhetsteikna, slik vi så dem. Bildene er preget av en ungdommelig optimisme som det er vanskelig å gjenta. Jeg håper de står seg, sier Berge.
Ved å vise fotografiene på nytt håper Sabina Westerholm at Nordens hus kan yte rettferdighet til kunstnerne og utstillingen, 40 år senere. Hun mener Grìmur gir anledning til å diskutere samfunnsendringer.
– Selv om situasjonen er annerledes nå, ser vi et samfunn som er mer splittet enn noen gang og et tilbakeslag mot menneskerettighetene. Av den grunn er denne utstillingen like relevant nå som den var for 40 år siden, om ikke enda mer, sier Westerholm.
Grìmur vises til 30. september og arrangeres i samarbeid med Hinsegin Dagar (Reykjavik Pride). Nordens hus er et kulturhus drevet med midler fra Nordisk ministerråd. Bygningen huser bibliotek og utstillingsrom, den er tegnet av den finske arkitekten Alvar Aalto og åpnet i 1968.
