Om å standardisere mangfold

av Ingrid Christine V Brekkhus

Teksten er et av de hederlig omtalte bidragene i Norsk Form og kunstkritikk.no sin konkurranse i design- og arkitekturkritikk.

«Grønland Basar skal gi opplevelser og assosiasjoner man så langt ikke har kunnet finne under ett og samme tak her i Norge.»

Ambisjonene var høye da Grønland Basar åpnet dørene i 2006. Med palmeformet logo, mosaikkbekledd inngangsparti og mauriskinspirerte buer var basaren et eksotisk tilskudd til Thongruppens ekspanderende shoppingtilbud. Senteret tok i besittelse hele kvartalet mellom Grønlandsleiret, Tøyenbekken, Tøyengata og Norbygata sentralt på Grønland. Ved en snedig strategi om å innlemme Tøyengatas regulerte lavhusbebyggelse i tre inne i selve senterkroppen fikk initiativet kommunal velsignelse. Bygget ble videre utformet som en stor åpen glassdekt passasje med butikker og spisesteder over to plan. Potteplantede palmer og flagrende tekstiler i taket, og Abrakadabra, som ånden fra flasken var en ny handleopplevelse tryllet frem. Østens magi innlemmet i norsk småhusbebyggelse og standard kjøpesenterbyggeri på flerkulturelle Grønland i shoppingens navn. Den komplette integrering?

Grønland Basar. Foto: Ketil Nergaard.

Intensjonen var å samle «opplevelser og assosiasjoner» under ett og samme tak. Ikke å tilføre noe nytt som tidligere ikke hadde vært tilgjengelig, men å samle utvalgte assosiasjoner fra senterets mangfoldige nabolag. Et mangfold Grønland har opparbeidet seg etter tiår med innvandring, lave leiekostnader, personlig initiativ og hardt arbeid fra nye og gamle landsmenn. Hva var så Thons tanke bak en slik plutselig omfavnelse av det flerkulturelle mangfold? Legges godviljen til kan Basaren sees på som et ønske om tilpasning til et eksisterende nabolag. Et genuint håp om kommersiell innlemming i en spennende bydel med en sammensatt kundegruppe. Det er imidlertid paradoksalt at mangfoldets fane ble heist på et tidspunkt da bydelen i realiteten var i ferd med å miste sin kulturelle og etniske bredde. Stadig flere av beboerne med utenlandsk opprinnelse flytter ut av området og oppover mot Groruddalen, mens en ny pengesterk og hovedsaklig etnisk hvit befolkningsgruppe flytter inn.

Grønland Basar bør ses i sammenheng med Thongruppens andre eiendomsoppkjøp i Oslo sentrum. I indre øst besitter foretaket nå et nærmest sammenhengende strekk av enkeltbygg og kvartaler fra Brugata til Politihuset. Thongruppen eier blant annet Gunerius senter, bygårdene i Brugata, to relativt nybygde hoteller, Grønland Basar, samt det nybygde boligprosjektet «VivaGrønland!» I denne sammenheng kan «Viva Grønland!» betraktes som basarens nært beslektede fetter med boliger tiltenkt «deg som ønsker å bo på et levende sted med mangfoldig og yrende liv», slik det presenteres på prosjektets salgsside. I likhet med basaren selges prosjektet ut fra en uttalt unik bydelsidentitet knyttet til Grønlands mangfold. Samtidig bygger boligkonseptet på en velkjent og standardisert arkitektur, er basert på standardelementer i betong, og med leiligheter med presset boareal. Prosjektene vil appellere til mennesker som ønsker seg en mild touch av det eksotiske storbyliv innenfor høyst ordinære og trygge rammer. Byens spenning og mangfold sammenvevd med det umiskjennelig trygge. Ja takk, begge deler.

Grønland Basar. Foto: Ketil Nergaard.

I stedet for reelt komplekse byrom med mange individuelle aktører resirkuleres klisjeer på det mangfoldige og eksotiske i en frosset form i Grønland Basar. Pyntet med mosaikk og palmer som lesbare representasjoner på det eksotiske kan basarens utforming forstås som et «bilde på byen, oppmontert innenfor byens rom». Et forsøk på representasjon av flerkulturell mangfoldighet, men uten reelt mangfold. «Den urbane følelsen er i ferd med å bli reimaginert» skriver Kevin Robins i sin tekst om postmodernistiske taktikker for byfornyelse. I Grønlands Basars tilfelle er det den eksotiske følelsen som forsøkes gjenfortryllet ved hjelp av billige dekorative grep. Ikke mangfold, men en arkitektonisk og økonomisk salgbar forestilling om mangfoldDet paradoksale er at ved å selge det mangfoldige som et ferdig utformet produkt, bidrar Thons prosjekt til å viske ut den flerkulturelle kompleksiteten de markedsfører som appellerende. Mangeartede byrom omformes til ferdigtygde prosjekter der det som er rufsete i kantene, skittent, ulønnsomt og ubehagelig barberes vekk. Byen blir mer ensrettet og forutsigbar. Ideen om å samle Grønlands eksotiske assosiasjoner og opplevelser under ett og samme tak i Grønland Basar, bygger på en tanke om at mangfold og kompleksitet kan isoleres innenfor veletablerte arkitektoniske rammer. Villdyret kan temmes! Grønland basar er en stilisert reduksjon av det offentlige byrom, en frarøvelse av en bydels identitet, der det mangfoldige reduseres til en appellerende salgsstrategi. En stilisert palme i solnedgangen over Oslo indre Øst.