Oppmerksomhet er en begrenset ressurs
Nasjonalmuseets lenge utsatte åpningsutstilling var uten tvil fjorårets mest imøtesette på norsk jord. Men de bortimot 150 kunstnerne som var med på denne sprekkferdige demonstrasjonen av museets nye inkluderende image, måtte pent dele på oppmerksomheten, som jeg påpeker i anmeldelsen min.
– Vanskelig å ikke se det som et angrep på ytringsfriheten
Mariann Enge var på pletten da filmskaper Thomas Østbye ble arrestert mens han dokumenterte en klimaaksjon i mars i fjor. Saken vekket oppsikt, og etter at en rekke andre medier også hadde omtalt den, innrømmet politiet til slutt at arrestasjonen var et feilgrep fra deres side.
Nasjonalmuseet kobles til Russland
Nasjonalmuseet ser nok frem til øyeblikket da den til det kjedsommelige kritiserte sponsoravtalen med Fredriksen-søstrene omsider seiler inn i glemselens natt. Far Fredriksens ubeleilig tette forretningsbånd til russiske myndigheter, som Live Drønen redegjør for i denne nyheten, bidro selvfølgelig til det motsatte.
Hodet i skyene
Selv Nasjonalmuseets utstilling med franske Laure Prouvost, som er finansiert av Fredriksen-søstrene, var smittet av avtalens dårlige aura, mente Nicholas Norton, som i anmeldelsen sin tolket utstillingens flukttema som en ufrivillig parodi på museets unnvikende holdning.
– Nettopp dette gjør Norge spesielt motbydelig
Den svenske forfatteren og aktivisten Andreas Malm har gjort seg bemerket som foretalsmann for sabotasje på infrastruktur i kampen mot fossilindustrien, og han er ikke spesielt opptatt av å skåne vårt nasjonale selvbilde i dette intervjuet Will Bradley gjorde med ham før sommeren.
– Endring skjer sjelden uten at kunstnere er involvert
Den berømte amerikanske borgerrettighetsforkjemperen og forfatteren Angela Davies’ deltagelse på Oslo Melafestival i fjor høst ble ingen stor mediebegivenhet – men Mariann Enge rapporterte fra foredraget hennes, og ser et betydelig potensiale for ringvirkninger.
Alle disse sår som må få lov til å gro
Nyheten om at kunstneren Håvve Fjell avslutter performancekonseptet Pain Solution opplevdes som en «melankolsk punch i mageregionen» for Tommy Olsson, som i denne kommentaren greier ut om det smertefulle kunstnerskapets betydning.
– Jeg er åpenbart et annerledes valg
Ansettelsen av tidligere styreleder i Norske billedkunstnere Ruben Steinum som direktør for Office for Contemporary Art Norway (OCA) vitner om ny kurs for for institusjonen. I dette intervjuet med Live Drønen, gjort etter kun noen knappe uker på post, gir Steinum det norske kunstfeltet en forsmak på hva han ønsker å utrette.
Den menneskelige tragedie
Uffe Isolottos og kurator Jacob Lillemoses farvel til kunstens dispensasjon fra folkemeningen i form av en hyperrealistisk, morbid blockbustertragedie med døde kentaurer hengende fra taket i Den danske paviljongen på årets Veneziabiennale, ble anmeldt av undertegnede. Can not be unseen, som man sier på underholdningens morsmål.
Vekten av en stemme
I Michael O’Donnells utstilling på Oslo Kunstforening var hovedrollen bekledd av en schizofren buktalerdukke, med en stemme som satte seg i ryggraden til Kristian Skylstad: «Når man reiser seg forventer man nesten å se tråder fra sine egne skuldre.»
