Magiske univers

Forlokkende farger, skrekkinngytende figurer, morsomme detaljer og stor variasjon. Nordiske barnebøker presenteres på Tegnerforbundet i sommer.

Forlokkende farger, skrekkinngytende figurer, morsomme detaljer og stor variasjon. Nordiske barnebøker presenteres på Tegnerforbundet i sommer.


Frykt, fryd, eventyrlighet, magi, fantasi, illusjon – barnebøkenes verden er spennende og spesiell. En arena for grenseløs utforskning av teknikker, og for univers en ikke finner maken til i voksenlitteraturen. I barnebøkene er tekst og bilde ofte jevnbyrdige kompanjonger som følges ad gjennom fortellingen. Enkelte vil kanskje til og med hevde at det i de illustrerte barnebøkenes verden er illustrasjonene som sitter på den ekte fortellende verdien. Hvem glemmer vel de beste illustrasjonene fra egen barndom? En av mine store wow-opplevelser som barn var Finn Graffs eventyrlige skildringer av Fresi Fantastika som bodde i en fontene. Stort var det også med Quentin Blakes illustrasjoner fra Matilda, som nesten fikk meg til å tro at man kunne flytte ting med blikket, bare man trente lenge nok. Joyce Lankester Brisleys Milly Molly Mandy tok meg tilbake til en annen, og trygg tid. Disse bildene eter seg fast og blir en magisk del av ens kulturelle bevissthet og referanseramme, kanskje mer enn hva man tenker over. Derfor er det prisverdig at danske Grafill og IBBY har satt sammen en hel nordisk mønstring av nettopp barnebokillustrasjoner. En representant fra norske Grafill så utstillingen i Danmark i 2008, og sørget så for å få den hit. Nå er utstillingen ute på vandring. Det krever stor innsats å samle så mange illustratører i en utstilling. Totalt er omkring 100 illustrasjoner fra 70 bøker representert i Tegnerforbundet. Presentasjonen er pedagogisk, med en opphenging basert på nasjonal tilhørighet, og med bøkene hengende til gjennomlesning under bildene. Her har man også tenkt på de minste og plassert ut en rull tegneark, puter og fargestifter innerst i galleriet. Mer demokratisk og familievennlig kan det knappest bli.

Visuelle parallellunivers

Foto: Nina Marie Haugen Holmefjord

En god barnebokillustrasjon løfter selve leseopplevelsen for barnet. Særlig gjelder dette for de minste som ikke kan lese selv. Mens mamma eller pappa leser høyt, kan barnet drømme seg inn i eventyrlige verdener ved hjelp av illustrasjonene. Slik tilføres ekstra sjikt til lesningen, og det skapes et visuelt parallellunivers til teksten. For de større kan også illustrasjonene tilføre bøkene en ekstra dimensjon. Spennende visuelle fortolkninger eller tilføringer til teksten utvider barnets sanseunivers og horisont. Her finnes ingen rammer for korrekthet hva gjelder teknikk eller uttrykk. Det meste er lov, noe en også kan se i utstillingen «Nordiske streger». Formspråk og teknikker er variert og mangfoldig. Det samme gjelder stemningen i det som formidles. Enkelte illustrasjoner er stramme og poengterte. Andre er detaljrike, myldrende og poetiske. Noen viser at også en mørkere streng kan slås an i barnebokillustrasjoner, andre igjen viser stor varme, humor og vidd. Teknisk er variasjonene store: alt fra akvarell og blyant, via collage til teknisk tegnebrett og digital behandling tas i bruk. Blant høydepunktene, vil jeg trekke frem Rasmus Bregnhøi (DK), Otto Dickmeiss (DK), Sari Airola(FI), Christel Rönns (FI), Julie Edel Hardenberg (GRØ), Bárdur Oskarsson (FÆ), Björk Bjarkadóttir (ISL), Áslaug Jónsdóttir (ISL), Brian Pilkington (ISL), Lars M. Aurtande (NO), Lars Fiske (NO), Pia Wall (NO), Iben Sandemose (NO), Gunilla Bergström (SE) og Ann Forslind (SE). Spennet i alder blant de deltagende illustratørene er stort, alt fra veletablerte veteraner som Albert Åberg-mamma Bergström og Fiat og Farmor-skaper Iben Sandemose til de ganske ferske.

Imponerende mangfoldighet

Tilrettelagt for de minste. Foto: Nina Marie Haugen Holmefjord

Et av de enkleste og mest transparente uttrykkene står Ann Forslind for. Ved hjelp av tusjtegninger som hun siden kopierer, klipper i, rekomponerer og deretter fargelegger, skaper hun et nesten naivt uttrykk som likevel er svært fullendt. Gunilla Bergström kjenner de fleste av oss fra egen barndom gjennom fortellingene om Albert Åberg. Her ble collageteknikken introdusert i svenske barnebøker. Ved hjelp av tusj og akryl i kombinasjon med innslag som garn, tapet og knapper, skapes et helt eget univers. Spennet er stort i de svenske bidragene, men med klare referanser til svenske klassikere. Også i de norske bidragene er det en imponerende mangfoldighet å spore. Norge ble nylig på et seminar i Helsingfors holdt frem som et annerledesland i barnebokverdenen. Dette mye takket være Norges kulturstøtte og innkjøpsordning. Går man til Danmark, for eksempel, må man i egne forretninger for å finne barnebøkene. Blant de norske bidragene jeg vil fremheve er Lars M. Aurtandes magiske og mytiske tilnærmingsmåte til illustrasjon. Aurtande har allerede mottatt flere utmerkelser for sine arbeider, kjennetegnet av bruk av varierte teknikker fra tusj og akrylmalerier til fotomontasjer av tablåer. Lars Fiskes komposisjoner som er utarbeidet i en blandingsteknikk av håndtegning og Illustrator er også verdt å merke seg. Her er en stor humor, lekenhet og råskap i uttrykket. Norske Pia Wall, på sin side, jobber nesten heldigitalt med tegnebrett og digitalpenn. Slik skapes et drømmende og polert uttrykk.

Eventyr, collage, humor og frekkhet

Foto: Nina Marie Haugen Holmefjord
Foto: Nina Marie Haugen Holmefjord

Forholdet til myter, eventyr og sagaer er synlig blant overveiende mange av de deltagende fra Island. Björk Bjarkadóttir maler opp vidunderlig detaljerte bilder, hvor både barn og voksen stadig kan finne nye detaljer. Britiskfødte Brian Pilkington som også er bosatt på Island har forelsket seg i islandske sagn, troll og alvefigurer. Uttrykket i hans illustrasjoner byr på stor magi og fargeglede for de små. Fra Færøyene står Bárdur Oskarsson i en særklasse med sin enkle, men effektfulle, strek. På Grønland står collagen sterkt, med Julie Edel Hardenberg i spissen. Hennes foto/collageteknikk ligger tett opp til kunst, så er hun da også utdannet fra Kunstakademiet i Trondheim og fra Det Kongelige Danske Kunstakademi. Med fare for å bekrefte stereotypier, vil jeg si at finnene står for en litt mørkere og nøktern stemning. Her peker Sari Airola seg ut med et særegent uttrykk preget av akryl og collage på akvarellpapir. Endelig kommer jeg da til Danmark, som er den opprinnelige vertsnasjon for utstillingen. Her er humor, varme og eventyr noen stikkord som kan sies å gå igjen blant flere av de deltagende. Helt spesiell er Otto Dickmeiss, som presenterer oss for aparte figurer og pussige perspektiver, tegnet med imponerende detaljrikdom. Rasmus Bregnhøi skiller seg ut som den helt store humoristen i utstillingen, med en strek som kan minne litt om Svampebob. Tross at Bregnhøi bare er 44 år, har han allerede illustrert over 30 barnebøker, noe som må sies å være et imponerende antall. Alle kjennetegnes de av en stor nysgjerrighet, variasjon i uttrykk og en god dose frekkhet.

Barnebøkene – en viktig sjanger

Lillian Brøgger påpeker i katalogen hvordan vi i Norden har en lang og sterk tradisjon for billedfortellinger for barn. Videre sier hun dette: «Den nordiske sjæl er stemt i mol, og den synger i billederne uansett og heldigvis. Som en sommernatt på vores breddegrad, hyllet i blød mystikk og sære dufte.» Der må jeg si meg sterkt uenig i Brøggers karakteristikk. Spesielt er de danske bidragene (som hun selv representerer) fargerike og fulle av humor og varme. Videre er det en utrolig stor variasjon i uttrykkene, som jeg allerede har påpekt. Dette gjelder selvfølgelig koloritten og stemningen i det som formidles. Det er heller ikke lett å påpeke konkrete forskjeller mellom uttrykkene i de forskjellige nasjonenes bidrag, selv om en kan finne noen vage variasjoner om en leter litt, slik jeg dels har skissert over. Tvert imot ser en nok også i barnebøkene og deres illustrasjoner den globale og digitaliserte hverdag sige inn, med alt dette får av effekter for utvekslinger, teknikker og uttrykk. Det som imidlertid er gledelig, er å se hvilken styrket posisjon barnebøkene ser ut til å ha fått i de senere år. Her bidrar denne utstillingen til synliggjøring av en sjanger som bør tas på alvor.

Ingressbilde: Oversiktsbilde fra utstillingen. Foto: Nina Marie Haugen Holmefjord.

Leserinnlegg