De viktigste fagorganisasjonene på samtidskunstområdet i Norge – Norske Billedkunstnere, Unge Kunstneres Samfund, Kritikerlaget og Norsk Kuratorforening – mener alle at det er problematisk at Astrup Fearnley Museet har inngått en sponsoravtale med Lundin Petroleum, et firma som er under etterforskning for brudd på folkeretten. Det er likevel nyanseforskjeller i reaksjonene.
Leder i Norsk kuratorforening, Geir Haraldseth mener man bør benytte denne anledningen til å se på flere problematiske forhold i kunstverden.
– Lundin Petroleum er kun en aktør i mengden, sier Haraldseth til Kunstkritikk. Han sammenligner med moteverden der Hennes & Mauritz må ta støyten mens alle i prinsippet er avhengig av underbetalt arbeidskraft.
– Her har Astrup Fearnley Museet ikke gjort leksa si, sier styreleder i Norske billedkunstnere, Hilde Rognskog. Hun understreker i motsetning til Haraldseth at det er berettiget at det stilles spørsmål ved nettopp denne sponsoren.
Marianne Hurum, leder av Unge Kunstneres Samfund, mener man ikke kan kreve av bildekunstnere at de viser aktivistisk politisk oppførsel. Øivind Storm Bjerke i Norsk kritikerlag omtaler sponsoratet som «prinsippielt svært uheldig».
Ambisiøst program
Lørdag offentliggjorde Astrup Fearnley Museet et ambisiøst eventprogram for det nyåpnede museet på Tjuvholmen i Oslo. Blant programpostene var Kunstkritikks svenske redaktør Kim West, som skulle snakke om «Perspektiver på nordisk kunstkritikk» den 15. november.
Mandag trakk Kim West seg fra dette foredraget, fordi museet inntar en holdning som ikke er forenlig med hans egen kritiske og politiske holdning. Denne saken er omtalt blant annet på NRK, Svenska Dagbladet, Göteborgsposten og Aftonbladet.
Også fra norske fagforeningsledere kommer det reaksjoner mot Astrup Fearnley Museet. Men de er ikke klare til å agere politisk, slik Kim West har gjort. «Dette må bli opp til den enkelte», er omkvedet etter en rundspørring Kunstkritikk har foretatt. Her er svarene på våre spørsmål om Astrup Fearnley Museets samarbeid med Lundin Petroleum:
Hilde Rognskog, styreleder, Norske Billedkunstnere (NBK):
Hva er din mening om at Lundin Petroleum Norge er sponsor for Astrup Fearnley Museet?
– Sponsoravtaler kan ofte bli problematiske i kunstfeltet, da de etiske retningslinjene i kunstlivet er svært forkjellige fra de som finnes i næringslivet. At det stilles spørsmål ved Lundin Petroleums sponsorat er berettiget. Om ikke troverdigheten og omdømmet til Astrup Fearnley Museet taper seg i deres eget miljø, vil det i høy grad være problematisk ovenfor enkeltkunstnere og andre fagpersoner, løselig tilknyttet institusjonen.
Hvordan synes du norske kulturaktører kan og bør reagere overfor Astrup Fearnley Museet i denne saken?
– Det må selvfølgelig bli opp til hver enkelt aktørs samvittighet og politiske holdning. Norske Billedkunstnere ser også at det er forskjellige holdninger til disse spørsmålene i medlemsmassen. Imidlertid er det viktig at kulturaktørene ikke ukritisk tilknytter seg samarbeidspartnere som direkte eller indirekte bryter med menneskerettigheter og fremmer politiske holdninger som de ikke kan stå inne for. Dette er spørsmål som er blitt mer aktuelle de senere årene. I dette tilfellet ser det ut til at Astrup Fearnely Museet ikke har gjort hjemmeleksa si.
Marianne Hurum, styreleder, Unge Kunstneres Samund (UKS):
Hva er din mening om at Lundin Petroleum Norge er sponsor for Astrup Fearnley Museet?
– Astrup Fearnley Museet burde på forhånd ha tilegnet seg kunnskap om det selskapet de nå har som hovedsponsor og avstått fra å samarbeide med et selskap som er under etterforskning i en så alvorlig sak. Men ettersom Lundin Petroleum på nåværende tidspunkt ikke er dømt, kan Astrup Fearnley museet velge å se bort fra anklagene og kun forholde seg til deres nåværende aktivitet og status. Om Lundin Petroleum blir funnet skyldig i brudd på folkeretten, bør Astrup Fearnely Museet og enhver annen av Lundin Petroleums samarbeidspartnere trekke seg fra samarbeidet umiddelbart, av åpenbare moralske grunner.
Hvordan synes du norske kulturaktører kan og bør reagere overfor Astrup Fearnley Museet i denne saken?
– Det overraskelser nok ingen at penger fra store internasjonale selskaper og bedrifter som er kapitalistisk drevet, ikke har opphav i fair trade-holdninger ellet et fokus på arbeideres rettigheter og velferd. Jeg vil ikke oppfordre til noen samlet boikott eller be om at samtlige norske kulturaktører skal måtte uttale seg i denne saken, fordi jeg mener at det ikke er og heller ikke bør være et krav om aktivistisk politisk oppførsel fra kunstnere eller kulturaktører. Men jeg vil samtidig gi min støtte til dem som på bakgrunn av egen politisk overbevisning ikke ønsker å samarbeide med Astrup Fearnley Museet så lenge de har Lundin Petroleum Norge som hovedsponsor.
ØIvind Storm Bjerke, fungerende styreleder, Norsk kritikerlag:
Hva er din mening om at Lundin Petroleum Norge er sponsor for Astrup Fearnley Museet?
– Prinsipielt er det svært uheldig at en institusjon eller organisasjon mottar sponsorstøtte fra en kilde som er involvert i handlinger som ut fra alminnelig moraloppfatning oppfattes som uetiske.
I tillegg til å følge ICOM (The International Council of Museums) sitt profesjonsetiske regelverk, som i det vesentlige retter seg mot fagpersonell, bør det stilles et krav at et museum går i dialog med det samfunnet det skal fungere i, for gjennom diskusjonen å utvikle en etisk plattform. Det sier seg vel selv at oppfatningen av et museum som en ideell virksomhetet, svekkes om det samarbeider med en virksomhet det kan hefte sterk tvil om drives i overensstemmelse med hva som i Norge ansees som etisk.
Driver en mulig samarbeidspart en virksomhet som kan være i uoverensstemmelse med folkeretten, bør det være en kraftig varsellampe om å stille seg avventende til å inngå i et samarbeide.
Er man opptatt av omdømmebygging, er det ganske selvsagt at det er visse bransjer man holder seg unna – porno, brennevin, sigaretter og våpenproduksjon er eksempler. I den senere tid har det vært et såpass kritisk lys på deler av oljebransjen, at man må ta det som en selvfølge at et hvert museum som inngår sponsorsamarbeide med et oljeselskap, i dag går selskapet kritisk etter i sømmene.
Hvordan synes du norske kulturaktører kan og bør reagere overfor Astrup Fearnley Museet i denne saken?
– Jeg synes norske kulturaktører bør konfrontere museet med at de i denne saken åpenbart har gjort en grov feilvurdering og følge opp de reaksjoner som kommer på dette. Det bør stilles spesielt sterke krav overfor personer i posisjoner som er knyttet til mediene. Jeg vil berømme den svenske redaktøren for at han tar en konsekvens av at han egne holdninger i dette spørsmål kommer i konflikt med museet.
Kritisk virksomhet er av en slik karakter at den alltid vil inneholde et element av personlig vurdering som ikke skal overstyres eller settes til side av f. eks, arbeidsgiver. I det ligger at dersom andre kritikere finner at de vanskelig kan vurdere utstillinger eller andre aktiviteter knyttet til Astrup Fearnley Museet så lenge de fortsetter sitt samarbeid, så skal det ikke føre til sanksjoner
Geir Haraldseth, styreleder, Norsk Kuratorforening:
Hva er din mening om at Lundin Petroleum Norge er sponsor for Astrup Fearnley Museet?
– Lundin Petroleum Norges rolle som hovedsponsor for Astrup Fearnley museet burde gi oss en sjanse til å se nøyere etter på flere forhold i kunstverden. Man må jo begynne et sted, men fokuserer man kun på Lundin, blir man like blind som moteverden som for tiden kun går etter HM, når man utnytter billig arbeidskraft over hele linja. Kunstverden er også basert på ganske hårreisende prinsipper. For å sitere Andrea Fraser fra teksten L?1%, c?est moi: «… it must be abundantly clear by now that what has been good for the art world has been disastrous for the rest of the world.» Der er Lundin kun en aktør i mengden.
Hvordan synes du norske kulturaktører kan og bør reagere overfor Astrup Fearnley Museet i denne saken?
– Det er opp til enhver kulturaktør å bestemme.
Jeg trodde ikke jeg skulle komme til å bruke særlig mye energi på Astrup Fearnley museet men dette var dråpen. En ting er hvordan museet trekker ned byen og landet, en annen ting er at det hele skal betales av sakesløse østafrikaneres lidelse. «Hans Geelmuyden tror kvaliteten på museets innhold er viktigere enn hvem som sponser det» nrk.no 18.10.2012. Kitschmuseet passer nok for folk som H. Geelmuyden, kanskje perfekt for et sted som Stavanger eller Norge, men ikke for verden.