I august kunngjorde Bergen Assembly utnevnelsen av et trepartssamarbeid for ledelsen av triennalens femteutgave. Kuratorene (eller convenerne på assemblysk) er indiske Ravi Agarwal, palestinske Adania Shibli og Bergen Arkitekthøgskole (BAS). Triennalen vil ta opp i seg prosjekter igangsatt ved tidligere utgaver av Bergen Assembly, og trioen vil skape en plattform for medlæring, naboskap og kjærlighet, sier de til Kunstkritikk.
Agarawal praktiserer som kurator, skribent, kunstner og aktivist med et særlig miljøengasjement. Shibli er skjønnlitterær forfatter, forsker og foreleser med doktorgrad i kulturvitenskap. BAS har siden 1968 fungert som en alternativ norsk arkitektutdanning, med utgangspunkt i Oskar og Zofia Hansens ideer om åpen form. Fra arkitekthøgskolen vil både ledere, lærere og studenter involveres i arbeidet med å planlegge og sette sammen neste triennale.
– Med «å lære med» mener vi å forlate den typen etablerte og institusjonaliserte metoder for læring og viten som søker å sette grenser for menneskelige relasjoner, også til det mer-enn-menneskelige, og som forkrøpler evnen til å forestille seg forskjellige måter å være sammen på, sier Agarwal, Shibli og BAS.
Utover medlæring trekker kuratorene frem to beslektede konsepter. Det første av disse er inspirert av den palestinske tenkeren Munir Fashehs arbeid med begrepet «mujaawarah». På engelsk oversettes begrepet til «neighbouring», som betyr noe mer enn det norske «naboskap». De utdyper:
– På samme måte som vi håper å «lære med» alt som peker oss i retning av måter å sameksistere med heller enn mot hverandre på, kan en relasjon fundert på «neighbouring» hjelpe oss å forestille oss et kontinuerlig inkluderende samfunn hvor nye og eldre medlemmer, menneskelige eller mer-enn-menneskelige, likestilles helt og holdent. Vi ønsker å utforske hva som kan oppstå i det dialogiske rommet som ligger mellom naboer, i forbindelsen mellom dem og deres forskjellighet — et rom å eksistere med, samtale med, lære med, kjenne med, forestille seg med, gjøre kunst med.
Kuratorene er dessuten opptatt av ideen om kjærlighet som politisk, sosial og kunstnerisk kraft, som de mener er helt grunnleggende for å lykkes med både det å «lære med» og det å «gjøre naboskap» (neighbouring).
– Kjærlighet er nødvendig for å engasjere og handle. Det er en kraft som har blitt marginalisert, bagatellisert, hysjet ned, begrenset til det private og personlige, til tross for at det er en styrke i mange slike prosesser, særlig de kunstneriske, sier de.
På spørsmål om hva de ser på som styrker ved gruppesammensetningen, trekker de tre kuratorene frem interessen de deler for kritiske miljøorienterte og erfaringsbaserte politiske praksiser, samt arkitekthøgskolens særegne metodologi.
– Metodologien ved BAS oppmuntrer til inkluderende prosesser, både når det gjelder design og som et utgangspunkt for alle sosio-romlige forhandlinger, som gjør det mulig å innlede en nysgjerrig og fleksibel utforskning av hva «å lære med» Bergen Assembly kan bety. En slik gjensidig lyttende undersøkelse kommer såklart med sine egne utfordringer, men er likevel helt nødvendig. Det er i denne ånd vi ønsker å holde kontinuerlig utviklende samtaler med Bergen, og bortenfor.
Trioen ser for seg at femteutgaven av Bergen Assembly vil fungere som et langt øyeblikk av avbrudd fra det vanlige. De håper avbruddene skal kunne merkes av publikum allerede før triennalen offisielt åpner i løpet av høsten 2025, og også etter demontering.
