Kunstnerredaktøren

Rasmus Hungnes blir ny redaktør for Kunstforum. Han vil nærme seg tidsskriftet på samme måte som han nærmer seg et gallerilokale: kontekstsensitivt og stedsspesifikt.

Kunstneren Rasmus Hungnes, som tidligere blant annet har skrevet for Kunstkritikk, blir ny redaktør i Kunstforum.
Kunstneren Rasmus Hungnes, som tidligere blant annet har skrevet for Kunstkritikk, blir ny redaktør for Kunstforum.

Kvartalstidsskriftet Kunstforum får ny redaktør i løpet av høsten. Magasinets medgrunnlegger og mangeårige redaktør André Gali overlater ansvaret til Rasmus Hungnes, som er aktiv kunstner og har fartstid som skribent og kritiker for publikasjoner som Kunstkritikk, Natt&Dag, Billedkunst og Dag og Tid.

André Gali sier til Kunstkritikk at det er flere grunner til at han trekker seg som ansvarlig redaktør. Han begrunner det dels med sin egen arbeidssituasjon, dels med behovet for et skifte for Kunstforum. Gali har det siste halvåret har vært i fulltidsstilling fordelt på Norwegian Crafts og Norske Kunsthåndverkere, samtidig som han er involvert i flere bokprosjekter.

– Tiden strekker rett og slett ikke til for også å drive et kunstmagasin med den dedikasjonen det fortjener, sier Gali, som var med på å starte Kunstforum i 2009. Tidsskriftet distribueres ifølge siste årsrapport i opp mot 2000 eksemplarer og er nylig kommet med i Norsk kulturråds innkjøpsordning for allmenne kulturtidsskrift.

– Vi har jobbet målrettet for å bygge opp bladet på papir og nett og gjøre det til et relevant produkt for kunstinteresserte lesere. Samtidig har vi hatt et fokus på å bygge opp egne skribenter og redaksjonelle medarbeidere. Spesielt har vi hatt fokus på å få til en sterk merkevare og en sunn driftsmodell. Særlig det siste året føler jeg at vi har oppnådd flere av disse målene. Fra starten ønsket jeg og Nicolai Strøm-Olsen at Kunstforum skulle være et blad som henvendte seg både til kunstfaglige aktører og generelt kulturinteresserte, og å knytte sammen vårt engasjement for samfunnsspørsmål med vår interesse for kunst. Min interesse for og kunnskap om 1990-tallet og 2000-tallet i norsk og internasjonal sammenheng har utvilsomt preget magasinet og min redaksjonelle periode har på mange måter dreid seg om å se nærmere på noen tendenser som har opptatt meg, særlig kuratering og diskursen rundt relasjonell estetikk og sosiale kunstpraksiser. Etter å ha preget bladet i en såpass lang periode, føles det riktig å gi det redaksjonelle ansvaret videre til noen som kan bringe inn andre perspektiver og har noen andre ideer enn meg, sier Gali.

Fra The © Show – Oddwarg, Matias Faldbakken, Judas van der Berg and other illicit acts. Premiss, 2012. Utstillingens varighet tilsvarte filmen Predator (1987).
Fra visningstedet Premiss, 2012: The © Show – Oddwarg, Matias Faldbakken, Judas van der Berg and other illicit acts. Utstillingens varighet tilsvarte filmen Predator (1987).

Den påtroppende redaktøren Rasmus Hungnes har skrevet om kunst, musikk, dataspill og film. Han har også vært en drivkraft på den kunstnerdrevne scenen i Bergen, og mottok Bergen kommunes eneste arbeidsstipend for billedkunstnere i 2014. Han går nå inn i et fast engasjement som Kunstforum-redaktør ved siden av sin virksomhet som kunstner.

– Det er både utfordrende og inspirerende å komme inn i en allerede etablert infrastruktur, sier Rasmus Hungnes til Kunstkritikk.

– Siden jeg er kunstner og opptatt av den kreative prosessens irrganger, av det kontekstsensitive og stedsspesifikke som metode, ser jeg for meg at utviklingen av Kunstforum på papir vil arte seg litt på samme vis som da jeg og Tarald Wassvik drev prosjektrommet Premiss i Bergen. Vi entret et rom tydelig preget av voldsaktiviteten i det forhenværende kampsportsenteret, med karatefigurer malt på de grelt skittengule, hullete veggene. I løpet av halvannet år og et trettitalls utstillinger ble rommet gradvis transformert til noe som liknet mer og mer på en hvit kube, før vi pakket erfaringene sammen og tok dem med oss videre. Et annet eksempel er pOTSYd, en Bergen Assembly-parasitt som jeg kuraterte sammen med Ellen Ringstad i 2013. Undergrunnslokasjonen definerte hvordan vi skulle posisjonere oss – både filosofisk og geografisk – i forhold til megainstitusjonen. Midt inni, som en endoparasitt, rundt og under. De romlige situasjonenes egenart setter premissene for det kreative arbeidet.

Fra gruppeutstillingen pOTSYd, 2013. Ellen Ringstad, Everything Began and Ended og Veronica Rebecca Johansen: Untitled.
Fra gruppeutstillingen pOTSYd, 2013. Ellen Ringstad, Everything Began and Ended og Thomas Pihl, Untitled (under).

Kan du røpe noe om planene for Kunstforum?

– Kunstforum har et noenlunde definert format. Som redaktør ønsker jeg å utforske dette formatet, undersøke hvordan det kan brukes til å katalysere og stimulere samtalen om hva kunst er og kan være på nye måter. Endringer vil trolig skje gradvis, gjennom en kontinuerlig prosess. Kunstfeltet er, og bør være, i konstant endring, og det er naturlig at tekstproduksjonen – som også er kreativ – speiler dette, viktig at man våger å sprenge formatene. En papirpublikasjon som kommer ut en gang i kvartalet kan naturligvis ikke konkurrere med online-plattformer hva aktualitet angår. Det er et format som kan tillate seg å være litt tregere, bruke mer tid på å fundere over saker og ting. Jeg håper å få til en økning av ressursene for å kunne senke tempoet på noe av tekstproduksjonen ytterligere, å omfavne friheten som ligger i å jobbe med et format og en publiseringsfrekvens som gjør det uaktuelt å følge det regjerende brennheite aktualitetsparadigmet i kulturjournalistikken, og inkludere innslag av skikkelig slow journalism. Sneglefart.

Er det noen spesielle saker som opptar deg som redaktør?

– Jeg har ambisjoner om å skape en symbiotisk synergieffekt i sammensetningen av bidragsytere, og maksimere potensialet i de individuelle uttrykkene for slik å bidra til å utvide den faglige samtalen. Årets siste nummer blir min debut som redaktør, og vil være sammensatt av bidrag fra en tropp jeg har stor tro på, noen nye stemmer, noen velkjente. Flere av skribentene er selv aktive kunstnere, og siden jeg har bakgrunn fra det kunstnerstyrte feltet og bladet faktisk blir kunstnerstyrt, er også begrepet «kunstnerstyrt» nummerets tematiske styringsalgoritme.

Jonas Ib F. H. Jensen, Svart is (eller, Så vinden ikke blåser det hele bort) ((Støv, jævla støv)). Premiss, 2012.
Fra Premiss, 2012: Jonas Ib F. H. Jensen, Svart is (eller, Så vinden ikke blåser det hele bort) ((Støv, jævla støv)).

– Generelt ønsker jeg å videreutvikle Kunstforum som en tydelig stemme, eller rettere sagt et flerstemt blandet kor, i samtalen om kunst, kultur og kreativitet. Ambisjonen er å bidra til å utvide og utvikle språkliggjøringen av kunst, kreative prosesser og resultatet av disse prosessene. Jeg er opptatt av symbioser og synergieffekter i mitt eget kunstnerskap, kuratorisk og som skribent, og teorien er at disse erfaringene kan brukes til å sette sammen et interessant blad. En ny tegneserie har vi også på gang.

Du har holdt til i Berlin og Bergen de siste årene, mens Kunstforum inntil nå har vært Oslobasert. Kommer du til å flytte til Oslo, eller flytter Kunstforum etter deg?

– Bergen, Berlin, Molde, en seilbåt i Polynesia – jeg eksisterer både her og der, befinner meg også av og til i Oslo, og setter pris på mye av det som foregår der. Å følge med på Osloscenen er viktig, men Norges hovedstad er jo langt fra hele kunstverdenen. Kunstforums nettredaktør Mari Rustan er basert i Stockholm, så mitt inntog bidrar til en redaksjonell desentralisering som allerede er godt i gang. Men flytte til Oslo? Hm, aldri si aldri, som de alltid sier. Vi kommer uansett til å fortsette å arrangere slippfester i Oslo og Norge.

Historikk 1/4: Første nummer av Kunstforum, nr 1 2009. Ansvarlig redaktør var Tore Næss, mens André Gali og Nicolai Strøm-Olsen var medredaktører.

Comments (3)