Seminarkritikk og tekstkritikk
Samir M’kadmi forsvarer sin tekst «I Nasjonalmuseets blindsone». Det gjør han rett i. Jeg mener fortsatt den har svakheter, men er enig i at vi nå må vende debatten mot Nasjonalmuseet.
Samir M’kadmi forsvarer sin tekst «I Nasjonalmuseets blindsone». Det gjør han rett i. Jeg mener fortsatt den har svakheter, men er enig i at vi nå må vende debatten mot Nasjonalmuseet.
Museet for samtidskunst jubilerer med utstillingen Fattig kunst – rik arv. Det er en presentasjon av vekslende kvalitet, men den rommer spørsmål av eksistensiell dybde og vesentlig kunsthistorisk betydning.
– Jonas Ekeberg fremtrer som den «sanne troens forsvarer», ridderen av ensartethet og konsensus, skriver Samir M’kadmi i dette svaret på en kommentar av Kunstkritikks redaktør.
– Museets største utfordring er å kunne bygge opp en samling av en slik kvalitet at den kan rettferdiggjøre det nye bygget.
– I stedet for et eget museum for samtidskunst fikk vi en avdeling i det nye Nasjonalmuseet. For min del gikk noe viktig tapt da dette skjedde.
– Museet for samtidskunst har sällan fångat upp de viktiga konstnärsskapen tidigt i karriären.
– Alene det at kalde det for et museum for samtidskunst og ikke moderne kunst var fremsynet og på forkant med udviklingen internationalt.
– Jeg liker faktisk lokalene på Bankplassen godt som utstillingsrom. Det er liksom et akkurat passe stort museum.
– De klart vigtigste bidrag har været soloudstillinger. Samlingen og de mere tematiske udstillinger har ikke rigtigt kunnet løfte opgaven.
– Museet fikk for kort tid på egne ben, og var preget av konflikter fra starten av. Jeg har likevel hatt mange store kunstopplevelser på Bankplassen.
– I ettertid er det for meg åpenbart at det var en tabbe å utelate kunstnerne fra innkjøpskomiteen, selv om det for mange framsto som et profesjonelt framskritt.
Nasjonalmuseets avdeling for samtidskunst – det tidligere Museet for samtidskunst – fyller 25 år. Hva har museet bidratt med i norsk, nordisk og internasjonalt kunstliv?
Sannsynligvis blir årets utgave av Meta.Morf, Trondheims biennale for kunst og ny teknologi, stående som historisk markør.
Ny samtalsserie om konstkritik i Malmö.
Europeisk vandreutstilling med Frida Kahlo bringer opp i dagen den usikre fremtiden til en samling med dype kulturelle røtter i Mexico.
På et fremvisningsbillede er der altid et par hænder, der viser noget frem, ofte et andet billede.