Avantgardens nettverk
Under åpningen av konferansen Nordisk avantgarde 1975–2000 i København, vil Ellef Prestsæter foreslå en ny tilnærming til forholdet mellom ulike avantgarder og nettverksteori.
NO
3. desember – Natalie Hope O’Donnell
Kunstkritikks egne skribenter og inviterte gjester velger det mest interessante fra kunståret 2015. Hver dag fra 1. til 24. desember kommer et nytt bidrag. I dag: Natalie Hope O’Donnell.
Krystallin aktivisme
Gustav Metzgers arbeider på Kunsthall Oslo og Kunstnernes Hus stiller vesentlige spørsmål om materiell aktivisme og menneskelig/ikke-menneskelig agens.
Fra spektakulær til spekulativ
– Man må tilpasse seg, samtidig som man forblir kritisk, sier Tom Eccles, som ledet the Public Art Fund i New York i ti år. Nå er han direktør for kuratorstudiet CCS Bard.
Presise papirpublikasjoner
Førti år skiller de papirbaserte tidsskriftene Tracks og Grafters’ Quarterly, men begge deler en anti-autoritær, kunstnerisk tilgang til tekst.
Vil nå ut både lokalt og internasjonalt
– Mitt viktigste mandat er å åpne opp samtidskunsten for så mange som mulig. Det sier Hanne Mugaas, som inviterer til jubileumsfest for Stavanger Kunstforening.
Kapitalismens kulturlandskap
Sammenstillingen av Gras og Kapitalistischer Realismus på Trondheim kunstmuseum fremhever en uventet ambivalens i arbeidene til den radikale norske kunstnergruppa.
Emoji-maleren
I Jaya Howeys utstilling Stay in Bed på Standard (Oslo) er også det pastose strøket en standardisert figur.
– Bygger på en stolt tradisjon
Godt samarbeid mellom kunstnerorganisasjonene og enighet mellom sentrumspartiene og opposisjonen var ifølge NBK-leder Hilde Tørdal utslagsgivende for at norske kunstnere får en lønnsøkning på ti prosent.
Selvskading foran scanneren
Vibeke Tandbergs utstilling Infinite Signature på OSL Contemporary bekrefter kunstnerens formidable vilje til å ødelegge seg selv, men vil hun egentlig gi slipp?
Sveve over byen
I utstillingen Wide Open på Galleri Haaken graviterer Espen Dietrichson mot autonom formalisme. Han er bedre når han lar verkene integreres i den omgivende arkitekturen.
Kompromissløst renessansesamfunn
Velferdstaten har en unik mulighet til å spille en sterk rolle på den internasjonale kunstscenen. Det mener Solveig Øvstebø, som leder hundreårsjubilanten the Renaissance Society i Chicago.
