– Om man har vært interessert i å etablere en god kunstutdannelse i Tromsø, har man tatt mange dårlige valg, sier Niels Nielsen, årets eneste (!) avgangsstudent fra masterstudiet ved Kunstakademiet i Tromsø, til Kunstkritikk.
Under åpningen av Tromsø-akademiets avgangsutstilling 25. mai, som avholdes i samarbeid med Tromsø Kunstforening i lokalene til det tidligere Mack-bryggeriet, trakk Nielsen frem det han mente var mangler ved utdannelsen og etterlyste en vilje fra ledelsen ved Universitetet i Tromsø (UiT) til å gjøre noe med situasjonen. Kunstkritikk ba ham utdype:
– Systemet vi har blitt underlagt i forbindelse med UiTs overtagelse av administrasjonen til akademiet, er ikke særlig gunstig for kunstutdannelsen. Kunstakademiet blir drevet på samme måte som mange andre linjer på universitetet i Tromsø, uten hensyn til de særlige behovene en kunstutdannelse har, sier Nielsen til Kunstkritikk.
Kunstakademiet i Tromsø ble opprettet i 2007, som det siste av de norske kunstakademiene. Fra starten var det en del av UiT, men ble i 2018 også en del av den samme administrative enheten som Tromsø museum og Musikkonservatoriet – i dag Norges arktiske universitetsmuseum og akademi for kunstfag (UMAK). I tillegg til kunstutdanningen har akademiet også utdanningstilbud innen landskapsarkitektur og forfatterstudiet. Nylig ble også Filmkunstskolen i Kabelvåg (FiK) innlemmet i akademiet, og det ble opprettet et pilotemne i kuratorisk praksis.
Tromsø-akademiet er fortsatt Norges minste, og totalt tilbys seks studieplasser ved masterstudiet hvert år. Til Nielsens kull var det kun syv kvalifiserte søkere. Alle fikk tilbud om plass, men kun tre takket ja og av dem var det to som møtte opp til studiestart. Da den ene av disse gikk ut i permisjon, ble Nielsen sittende igjen som eneste masterstudent. I tillegg gikk han også et helt semester uten veiledning, da den ene av de tre professorene ved akademiet var sykemeldt.
– Det må være et system på plass som sørger for at institusjonen ikke faller fra hverandre på grunn av en sykemelding, sier Nielsen.
Nielsen fortviler også over det lave søkertallet, som han tror henger sammen med begrensede muligheter til å promotere utdannelsen på grunn av strukturen ledelsen ved universitetet påtvinger akademiet. Han trekker blant annet frem det at akademiet ikke har en egen hjemmeside, og at fagansatte ved akademiet mangler fleksibiliteten og ressursene som gjør det mulig for dem å arbeide med egen praksis ved siden av undervisningen. Disse begrensningene fører til hyppige utskiftninger, som igjen svekker akademiets identitet og omdømme.
– Det sier noe om hvor kunstutdannelsen i nord ligger. Jeg har vært studentrepresentant, så jeg har en rimelig god føling med hva de andre studentene tenker, sier Nielsen, som mener frustrasjonen hans deles av flere studenter og faglig ansatte.
Nielsen mener akademiet i Tromsø er godt på mange måter, med gode fasiliteter og et godt miljø. Der det går galt er i kommunikasjonen mellom akademiet og universitetsledelsen.
– Ledelsen må stole på sine fagansatte, også de studerende. De mangler tillit til at de som arbeider med kunst vet hvordan et kunstakademi best skal drives.
Ingen mangel på tillit
Instituttleder ved akademiet, Julie Leding, kjenner seg ikke igjen i Nielsens beskrivelse av situasjonen og holder ikke med ham i påstanden om at akademiets utfordringer skyldes tillitsmangel.
– Kunstakademiet har full akademisk frihet og de fagansatte beslutter selvsagt innholdet i undervisningen og studieplanen selv – og ofte i samarbeid med studentene. Vi opplever ingen utidig innblanding fra universitetsledelsen, ei heller mangel på tillit.
Hun mener også at kommunikasjonen mellom Kunstakademiet, UMAK og universitetsledelsen er god, selv om det fins rom for forbedring.
– Jeg opplever at vi stort sett får forståelse for våre synspunkter, men det er ikke dermed gitt at vi får medhold i alt. UiT er en stor organisasjon med 18 000 studenter og 3800 ansatte. Det er mange hensyn som må balanseres opp mot hverandre.
Leding mener det å være en del av et stort universitet har fordeler og ulemper, og at det er lett å være enig i at et lite og særegent institutt som Kunstakademiet ikke alltid passer inn i standardløsninger som kanskje egner seg bedre for andre institutter. Men hun understreker at det er svært stor forskjell på hvordan kunstutdannelsen og de fleste andre utdanninger på UiT drives.
– Vi har stor grad av fleksibilitet, også for professorene, som har rett og plikt til å benytte tett opp til 50 prosent av arbeidstiden til egen forskning og kunstnerisk praksis.
Leding beklager at Nielsen ble berørt av sykemeldingen.
– Sykemeldinger er aldri ønskelige, og de kan dessverre noen ganger få uheldige konsekvenser, selv om det settes inn i vikarer. Utover dette kan jeg ikke kommentere saken av personalhensyn.
Når det gjelder det fallende antallet søkere, hevder Leding dette ikke stemmer, snarere forholder det seg stikk motsatt. Til de seks studieplassene på masterstudiet i kunst har det gått fra knappe 200 søkere i 2018 til over 400 søkere i 2023.
– Det er et trangt nåløye for å bli tilbudt studieplass hos oss, men vi har en utfordring med at søkere som blir tilbudt plass likevel ikke møter opp. Det er snakk om et lite antall studenter, men det utgjør en stor andel av våre plasser. Disse er dyktige, ofte internasjonale søkere og muligens er det flere som får tilbud på andre kunstakademier som de av ulike grunner heller velger å takke ja til.
Leding forteller at de er i gang med et rekrutteringsarbeid som de håper vil gi resultater fremover, og at de jobber for å bli bedre til å kommunisere og nå potensielle studenter.
Må forholde seg til systemet de er en del av
– Kunstakakademiet i Tromsø er en del av universitetet, og må forholde seg til utdanningssystemet vi er en del av, sier Lena Aarekol, direktør for Norges arktiske universitetsmuseum og akademi for kunstfag.
– Universitetet har høy tillit til det faglige arbeidet vi gjør på Kunstakademiet og vi har en stor grad av autonomi når det kommer til å organisere utdanningen innenfor universitets kvalitetssystem. Selvfølgelig oppstår det innimellom frustrasjon fra studenter og ansatte, men det jobbes hele tiden med utbedringer på studieprogramnivå. Det har vi rom til å gjøre, og jeg mener vi har gode rammer for å drive kunstutdanning innenfor universitetssystemet.
På lik linje med andre studieløp har akademiet egne nettsider under UiTs, forklarer Aarekol. Hun er kjent med at enkelte har vært misfornøyd med disse.
– Vi jobber med å bli bedre på innhold og struktur. Men det handler også om ressurser, hvor mye man kan jobbe med dette.
Den lave rekrutteringen til Nielsens kull forklarer Aarekol blant annet med nedgang i utenlandske søkere etter korona, i tillegg til det tilbakevendende problemet med at søkere takker ja til plasser uten å møte opp.
–Vi ønsker selvfølgelig å bedre rekrutteringen til våre studier, og er i gang med et prosjekt for å øke rekrutteringen, det er noe vi jobber med kontinuerlig og aldri blir ferdige med.
Det at Filmkunstskolen i Kabelvåg nå er lagt inn under akademiet, tror Aarekol vil være med å øke rekrutteringen til masterstudiet.
Aarekol er også uenig med Nielsen i at professorene ikke får jobbet med egen praksis ved siden av undervisningen.
– Er du ansatt som professor ved akademiet har du 50 prosent tid til forskning og utvikling, på lik linje med andre professorer ved universitetet.
En årsak til utfordringer med å rekruttere fagansatte, er ifølge Aarekol at de holder til langt nord og at stillingene innebærer en plikt om 100 prosent tilstedeværelse i arbeidstiden.
– Vi trenger at fagkompetansen holder til i nord når fagmiljøet er så lite og sårbart, ikke bare pendler hit fra andre steder. Vi utlyser seks års åremål istedenfor fire, for å gi mer kontinuitet.
Professor sa opp
Professor ved Kunstakademiet i Tromsø, Edvine Larssen, sa opp stillingen sin denne våren, etter å ha fullført kun tre år av et åremål på seks. Aarekol vil ikke uttale seg om Larssens oppsigelse.
Larssen står midt i en flytteprosess når Kunstkritikk tar kontakt, og har ikke anledning til å gå i detalj om hvorfor hun valgte å slutte, men bekrefter at det i all hovedsak skyldes manglende tilrettelegging fra UiT sin side.
– Jeg velger å si opp en godt betalt og tilsynelatende svært relevant stilling som egentlig rommer 50 prosent tid til eget arbeid for å gå tilbake til et prekært kunstnerliv på heltid igjen – det sier jo noe, sier Larssen.
