Images
I’ve been updating with url’s and some images. I’m just waiting for some images from “Piccolo Mondo” now, don’t know if they will show up or not
I’ve been updating with url’s and some images. I’m just waiting for some images from “Piccolo Mondo” now, don’t know if they will show up or not
Flying in over Stockholm’s archipelago I saw the resemblance to the thousands of small islands and what goes on in my mind at the moment.
So, after blogging I left for dinner with Artforum-crew. Knight Landesman, one of the publishers of Artforum is my confidant and I am a great admirer of his social skills and no-one can host a dinner better than him, is also the one that kindly invited me for dinner tonite.
Første gangen jeg leste milan kundera var i en alder av fjorten år oppe i troms.
I had to go back to the main fair ground to finally get some impressions from the art works exhibited.
Hey, I am happy to see that there are people out there, now I dont feel so insular any more! :)
Som de oppegående i norge vet var Critical Art Ensemble i Stavanger for litt siden.
Surreal indeed, but yesterday I learned that a German dealer and a French sweetheart are actually reading this blogg.
Dag to i Torino fortsatte som den første. Torino er en jævla stygg by for øvrig.
les her
ALLEsnakkeromMUSEET – jaha – joda. for å ikke snakke om alt oppstyret rundt den nye basisutstillingen.
Det er mange forskjeller mellom meg og “Carrie” i “Sex and the city”. En forskjell er at hun er blond og jeg mørk, hun skriver om sex/relasjoner og jeg om kunst og hun analyserer sex/relasjonene mer enn hva jeg gjør kunsten i hvertfall her og nå. Det finnes også likheter…
Att göra om Kungliga Konsthögskolan till en klassisk konstskola skulle urholka den konstnärliga friheten.
En altoverskyggende hovedperson står lidt i vejen på Sophiensholms pseudo-gruppeudstilling om, ja, Bjørn Magnussen.
Fra 1700-tals-malerier til kaffelogoer. I en udmærket udgivelse undersøger Mathias Danbolt tilsyneladende uskyldige billeder fra den tidligere danske koloni i Caribien.
I Markus Lanttos utstilling på Trøndelag senter for samtidskunst ledes man fra lys til mørkere, til skikkelig mørkt. Det er neppe tilfeldig.