Walid Raad: härskare i traumats påhittade land
Hjälp! Ge mig penicillin och bota mig från arkivfeber!
Kritikk
Tvillingskjebner
I Toril Johannessens utstilling Nonlocality på Lautom Contemporary fungerer fordobling som metafor for en objektbasert kritikk av naturaliseringen av kulturelle fenomener.
Museet som storpolitisk aktivist
Louisiana viser en sjælden vilje til at instrumentalisere sin egen udstillingspraksis med Ai Weiweis soloudstilling, der virker motiveret af politisk sympati.
Det hainnle om å leve
I Kjetil Berges utstilling på NoPlace er det noe med kombinasjonen av hjerte, smerte og intense dansesteg som røsker tak i følelsene.
I skuggan av Tjernobyl
Lina Selanders installation på Index i Stockholm iscensätter ett tankeväckande möte mellan Dziga Vertovs filmkonst och spåren efter ett havererat kärnkraftverk.
Wunderliggjøring på Bankplassen
Kirstine Roepstorffs Wunderkammer of Formlessness viser hvordan det gamle Museet for samtidskunst kan være et ypperlig visningsrom når bare kunsten passer i rommene.
Dresseret dyrisk bevidsthed på bar
Der er lagt op til fest i Martin Erik Andersens udstilling på Galleri Susanne Ottesen, men det er mere fashion end fortabelse, der ledes henimod.
Betraktning som avstraffelse
Til tross for pyntelig montering under stukkaturen på det nylig gjenåpnede Galleri Christian Torp hefter det stadig et asosialt flir ved arbeidene til Sebastian Helling.
Postfotografisk fetisjsyndrom
Tauba Auerbachs utstilling i Bergen Kunsthall aktiverer maleriets fotografiske hukommelse ved skamløst å appellere til sansene.
Det narsissistiske mediet
Med verk fra Astrup Fearnleys samling synliggjør VideoSpace noen historiske linjer gjennom videokunstens refleksjoner rundt subjekt og samfunnsutvikling.
Efter modstanden kommer æstetikken
Akram Zaataris udstilling på Kunstnernes Hus er flot, men domesticerer også fortællingerne om politisk modstand i en sådan grad at intensiteten i materialet svækkes.
Biennale med voksesmerter
Den fjerde utgaven av Performa i New York trakk igjen et stort publikum, men spørsmålet er om performancebiennalen vokser for raskt til å sikre kvalitetsnivået.
