På jakt etter latter
På tross av et lekent og undergravende anslag synes utstillingen In Search of an Author på UKS først og fremst å henvende seg til den hvite kubens idealiserte betrakter.
Mariann Enge
Åndenes makt
Tamar Guimarães’ utstilling på Sørlandets Kunstmuseum pendler mellom åndeverdenen og arkitekturen for å finne den brasilianske modernismens sanne ansikt.
Periskop får ny redaktør
Gerd Elise Mørland blir ny redaktør i Periskop, nettidsskriftet som publiserer kritikk av litteratur, musikk, visuell kunst og scenekunst for barn og unge.
13 statlige kritikerstipend
Årets tildelinger fra Statens kunstnerstipend er nå offentliggjort. Antall kritikerstipend er mer enn tredoblet, og for første gang er det gitt 2-årige arbeidsstipend til kritikere.
Fotosyntesen
Linn Pedersens og Thora Dolven Balkes utstillinger på Kristiansand Kunsthall fortaper seg i fotografiets overflate, men inneholder også ansatser til en mer dyptpløyende undersøkelse.
Kiasmas institutionella rädsla
Kiasmas nya direktör Leevi Haapala har mycket att göra för att realisera samtidskonstens utforskande och kritiska potential.
En sone for forvandling
Etableringen av Museet for samtidskunst for 25 år siden var en stor begivenhet i norsk kunstliv. Hvilken betydning har museet hatt og hvilket standpunkt til kunst og museumsdrift innvarslet det nye museet?
Hvem er Rabih Mroué?
– Når jeg bruker mitt eget navn på scenen utfordrer jeg publikum til å tvile på om karakteren er reell eller fiktiv, sier Rabih Mroué, som gjester Black Box med stykket Riding on a Cloud.
Vil stimulere og styrke kritikken
De neste tre årene vil Stiftelsen Fritt Ord dele ut ti årlige kritikerstipender à 200 000 kroner.
Seminarkritikk og tekstkritikk
Samir M’kadmi forsvarer sin tekst «I Nasjonalmuseets blindsone». Det gjør han rett i. Jeg mener fortsatt den har svakheter, men er enig i at vi nå må vende debatten mot Nasjonalmuseet.
Museet som eksistensielt monument
Museet for samtidskunst jubilerer med utstillingen Fattig kunst – rik arv. Det er en presentasjon av vekslende kvalitet, men den rommer spørsmål av eksistensiell dybde og vesentlig kunsthistorisk betydning.
Fra maktarroganse til hersketeknikk
– Jonas Ekeberg fremtrer som den «sanne troens forsvarer», ridderen av ensartethet og konsensus, skriver Samir M’kadmi i dette svaret på en kommentar av Kunstkritikks redaktør.
