Åpent, men ikke for alle
Oslo Open markerer sitt 25-årsjubileum med en rapport som viser at tilgjengeligheten i kunstnernes atelierer langtfra er universell.
Mariann Enge
Hun er her fortsatt
Uavhengig av forbindelsene til samtiden er det Hannah Ryggen som er det beste i Hannah Ryggen-triennalen.
Veien hjem er veien videre – man kommer ikke hjem
Det føles riktig å dvele ved Shwan Dler Qaradakis bok om flukt, nå som vi lever i interessante tider.
Nestegenerasjons dødelighet
En kaffekopp møter høyteknologiske missiler på et messebord i Nikita Teryoshins utstilling på Fotografihuset.
Overflatespenning
Mickael Marmans energibomber fisker oss opp fra doomscrollingens avgrunn.
Jeg vil ha et modig museum
Internasjonalt panel på Kunstnernes Hus i Oslo etterlyste mer solidaritet i kunstfeltet.
Jeg er fryktelig alene, fortvilt, fattig og utbrent, men gråten min handler ærlig talt om andre ting
Fremtiden ser veldig annerledes ut enn åpningsutstillingen til det nye museet PoMo i Trondheim.
Når blir det nok involvering?
Var det opp til folkemeningen, er det slett ikke sikkert at det ville være mulig å enes om noe nasjonalt minnested etter 22. juli.
Sannheten har få venner
Hvem er venn og hvem er fiende i Jelsen Lee Innocents utstilling på Nitja?
24. desember Mariann Enge
Ansvarlig redaktør for Kunstkritikk, Mariann Enge, om kunsten som fanget følelsen av verden anno 2024.
Vi må snakke om Tyskland
Mister Berlin sin posisjon som fristed for kunstnere på grunn av undertrykkelsen av pro-palestinske stemmer? Seks nordiske kunstnere og kuratorer svarer.
Bevegelse og friksjon
Håkon Blekens utstilling på Trondheim Kunstmuseum gir grunn til å gruble videre rundt de tingene som virkelig teller.
