En langvarig konflikt mellom Office for Contemporary Art (OCA) og «eierne» i Kultur- og Utenriksdepartementet, kulminerte før jul i at det sittende styret ble kastet. Samtidig lovet kulturminister Hadia Tajik en gjennomgang av organisasjonen.
Frykt for at et omstrukturert og vingeklippet OCA skal miste faglig troverdighet og få svekket sin funksjon som internasjonaliseringsnode i norsk kunstliv, har fått kunstfeltet til å mobilisere til støtte for organisasjonen, bl.a. i form av en underskriftskampanje satt i gang av Unge Kunstneres Samfund (UKS). Oppropet, som er underskrevet av 483 personer, er nå stengt.
Det er fortsatt ikke avgjort hvilket firma som skal stå for evalueringen av OCA. Et begrenset antall aktører er bedt om å komme med tilbud på oppdraget. Disse er: Telemarksforskning, Uni Rokkansenteret i Bergen, Sigrid Røyseng/BI, Metier. Telemarksforskning foretok i fjor en gjennomgang av OCA på oppdrag fra Utenriksdepartementet, den gang spesifikt i forbindelse med reisestøtteordningen. Her var konklusjonen blant annet at OCA hadde en konfliktpreget dialog med departementet og manglet transparens.
Hanne Gjørtz i kulturdepartementet forteller til Kunstkritikk at det foreløpig ikke er satt en dato for når evalueringsdokumentet planlegges offentliggjort, men at fristen for de inviterte oppdragstakerne er satt til 5. april.
Her er mandatet og spørsmålene som skal besvares i utredningen:
«Gjennomgangen skal legge til grunn den rammen for årlige tilskudd fra KUD og UD som nå gjelder. Vurdering av denne rammen er ikke tema for gjennomgangen. Formålet er å undersøke i hvilken grad institusjonen oppnår de målsetningene som er lagt til grunn i vedtekter, tilskuddsbrev og andre styringsdokumenter – med basis i dagens tilskuddsrammer.
Dette innebærer å se nærmere på følgende spørsmål:
1. Er de mål og ambisjoner som gjelder for OCA realistiske gitt den økonomiske rammen de har i dag? Bør prioriteringene endres i lys av OCAs økonomiske muligheter?
2. Utnyttes ressursene effektivt for å nå målene som er satt for institusjonen?
3. Er ressursfordelingen mellom de ulike innsats- og aktivitetsområdene i OCA formålstjenlig?
4. Er dagens organisering av stiftelsen den modell som gir best oppgaveløsning (jf målene), hvilke organisasjonsmessige endringer bør ev foretas?
5. Har institusjonen utviklet de nødvendige strategier, planer og styringssystemer som kan sikre en god allokering av ressursene mellom innsats-/aktivitetsområdene, og som kan gi den nødvendige stabilitet og forutsigbarhet i driften (eks.vis mht deltakelse i Venezia)?
6. Har OCA bidratt til en profesjonalisering av norsk deltakelse i internasjonalt samarbeid på billedkunstområdet (jf § 3 i vedtektene), herunder bidratt til at det i det norske samtidskunstmiljøet er bygget varige kontakter med nettverk i utlandet med relevans for internasjonal innsats innen billedkunstfeltet? I så fall, i hvilken grad?
7. Hvordan er grensesnittet mot Norsk kulturråd sine oppgaver? Er det behov for justeringer? I tilfelle hvilke?
8. Andre tema gjennomgangen aktualiserer.»
