Hva var de mest interessante utstillingene, begivenhetene og publikasjonene i 2014? I Kunstkritikks julekalender oppsummerer våre egne skribenter og inviterte gjester kunståret. Den tolvte i rekken er kunstneren Terje Nicolaisen, som nylig var med og kuraterte Tegnebiennalen i Oslo.
Utstillinger
|
|
Synnøve G Wetten, HOW, UKS.Synnøve Wettens utstilling på UKS tok meg i et svakt øyeblikk, og jeg gikk derfra mo i knærne. En rekke svært ulike poetiske tilnærminger til forførelse og flyktig tilstedeværelse hvor kjønnsidentitet blir problematisert. Helt nydelig. Hvor ble transene av egentlig? Jeg tenkte på hvordan Barcelonas sensualitet forsvant med OL i 1994, da myndigheten i byen tilbød transene 40.000 kroner for å flytte til Madrid. | ||
|
|
Elise Storveen / Jon Gundersen, TELLUS TELL US, Kunstnernes Hus.Denne fantastiske utstillingen ble en skole for meg. Lær å se. Som om ikke Gundersens eminente skulpturer og Storsveens frekke adapsjoner var nok: De 50 meterne med visuelle undersøkelser og sammenstillinger på bord og hyller fortjener et permanent museumsbygg. Ja til Storsveen/Gundersen-museet, nei til Lambda! |
Events
|
|
Sverre Gullesen/Tidens Krav, Collection as Allocated Objects, Tidens Krav.Et av årets høydepunkter. En del av Kunsthall Oslos festivalsatsning Soft City. Gjennom en open call inviterte kurator til et ikke nærmere beskrevet prosjekt, hvor deltageren måtte regne med å bruke både sin kunst og seg selv. Det viste seg å bli en pokerturnering, hvor spillernes innsats var et kunstverk til potten. The winner takes it all. Det var noe med måten dette var produsert på, som løftet et i utgangspunktet rølpa prosjekt til å bli en høyere kunstform: Spesialbygget pokerbord med sensorer som gjorde at publikum kunne se spillernes kort, prognoseprogrammering på skjerm som hjalp oss å forstå hva som sto på spill og kommentatorene, ikke minst Anders Dahl Monsen, som slo til med presise TV-tro og saklig informasjon om spillerne og området turneringen foregikk i (Skippergata): «Ja, denne bygningen ble jo tegnet av arkitekt bla-bla i 1928 og var en av de første bla-bla og ble opprinnelig brukt til bla-bla» osv. Utrolig morsomt, spennende og veldig bra kunst! | ||
|
|
I en Sofa på Arkivet – Solstads Metode, Dag Solstad i samtale med Kai Østberg.Jeg elsker å høre kunstnere snakke om kunst. Nærmere kommer du ikke. Fra første rad hørte jeg historikeren Østberg prøvde å spikre Solstad til veggen for hans lefling med historiske detaljer i boka Det uoppløselige episke element i Telemark i perioden 1591-1896. Østberg fatter ikke at man kan skrive usanne historiske opplysninger, han får det ikke til å stemme. Mens Solstad snakker for sin kunstneriske frihet; dette er kunst. Solstad når ikke igjennom og ser seg nødt til å sette ned en påle: «Jeg skal ikke prøve på å forbedre boka for folk som ikke har utdannelse… Man må huske på at det er frivillig å lese bøker i Norge!» Kostelig. Som han sa, maleren Gerhard Richter: «A painting is never out of focus». | ||
|
|
Kaféen på Kunstnernes Hus.Kunstnernes Hus har gjort et utrolig godt grep ved å ta kaféen inn i driften av huset. Det er lenge siden vi har hatt et sted å gå til. I mange år risikerte man å havne i selskap med sjelløse finansakrobater og annen snobb hvis man forvillet seg inn der. Årets hendelse i mine øyne. |
Bøker
 |
Tom Wolfe, The Painted Word, Picador, 1975.Hvis du lurte på hvordan i alle dager folk kan hate (samtids)kunst, eller vil forsøke å sette deg inn i noe av forståelseshorisonten som ligger til grunn for folks mistro til kunst, er denne boka interessant lesning. Wolfe gir kunstetablissementet det glatte lag, og spesielt for vår omgang med språket som slør. Mer spesifikt nailer han blant andre Greenberg for å snakke opp sin nære venn Pollock. Her er mange infame anekdoter. Rosalind Krauss skrev da boken kom, at den traff kunstverdenen som en skikkelig dårlig smaksforsterket kinesisk lunsj. | ||
|
|
A Kassen, Damaged by Water, Financed by Insurance, Space Poetry, 2008.Som tittelen antyder er denne med vilje vannskadede artist book’en er finansiert av forsikringsselskapet (fordi boken jo ble vannskadet). Innholdsmessig en ganske intetsigende bok, men med et desto større konseptuelt grep. Gjør definitivt godt for min beskjedne boksamling. | ||
|
Jørgen Møller Christensen, Susanne Larsen og Bente Olesen Nyström, Muslinger, Cappelen, 1978.I denne saklige boken om muslinger ga meg opptil flere aha-opplevelser i sommer. Visste du at kamskjellet kunne hoppe? Eller at fingerskjell har bein? Den bruker beinet til å plante seg fast i sanden slik at den kan stå! Med saftige illustrasjoner og levende beskrivelser løftet denne boka sommeren til et nytt nivå. But is it art? |
Leserinnlegg