Styret ved Fakultet for kunst, musikk og design (KMD) ved Universitet i Bergen vedtok på et styremøte fredag 6. september å søke om nedleggelse av masterprogrammet i erfaringsbasert kuratorpraksis.
Vedtaket kom som en overraskelse på Anne Szefer Karlsen, kurator og professor for programmet.
– Jeg fikk vite det tirsdag forrige uke, at de søker om å nedlegge studiet. Vi skulle egentlig feire 10-årsjubileum neste år, men nå får vi vente å se, kanskje blir det et gravøl i stedet, sier Szefer Karlsen til Kunstkritikk.
Masterprogrammet ble formelt opprettet i 2015 ved det som da het Kunsthøgskolen i Bergen, og som nå er del av Fakultet for kunst, musikk og design (KMD) ved UiB, etter et tiårig pilotprosjekt. Programmet har så lang tatt opp i alt 59 studenter, og det er den eneste praksisrettede utdannelsen for kuratorer i Norge.
– Det er den eneste utdannelsen i Norge som tar for seg kuratorpraksis som diskurs fra et praksisståsted. Det er altså et helt fagfelt som forsvinner fra den norske utdannelsesporteføljen når programmet nå legges ned, sier Szefer Karlsen.
Åsil Bøthun, fungerende dekan ved fakultetet, ønsker å avdramatisere situasjonen. Hun gjør oppmerksom på at dette ikke betyr at kuratorpraksis ikke kan være en del av KMDs studietilbud i fremtiden.
– Men avgjørelsen om hvordan kurator eventuelt skal inngå i studietilbudene ved instituttet må gjøres i første omgang på instituttnivå og deretter godkjennes på fakultetsnivå. Fakultetsstyret har bedt instituttet om å nedsette en faglig arbeidsgruppe som skal finne en måte å ivareta kuratorpraksis på i våre studietilbud.
Bøthun forklarer at prosessen som nå har kommet dit at de har søkt om nedleggelse, begynte da studiet skulle gjennom en syklisk kvalitetsgodkjenningsprosess etter kunsthøgskolens sammenslåing med universitetet i 2017. Alle studieprogram må ha gyldige studieplaner, og disse skulle reakreditteres hvert femte år ifølge UiBs kvalitetssystem etter pålegg fra NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen). Fakultetsstyret behandlet forslag til redesign og reakkreditering av det erfaringsbaserte masterprogrammet i kuratorpraksis i desember 2022. Studieplanen og forslaget til redesign som fakultetsstyret ble forelagt, ble ikke godkjent i henhold til de kravene som gjelder for reakkreditering.
Bøthun henviser til en liste med innvendinger som ble lagt til grunn da fakultetsstyret besluttet å ikke reakredittere studiet. Her heter det blant annet at krav til fagmiljø ikke var innfridd, da programmet kun har én professor i full stilling. Videre manglet dimensjoneringen av aktivitetsnivået i planen forankring i Kunstakademiets budsjett- og virksomhetsplaner. Programmet har dessuten hatt en omfattende reisevirksomhet og aktivitet ved institusjoner, mange av dem utenfor EU, som ikke inngår i fakultetets eller instituttets avtaleportefølje over internasjonale samarbeidspartnere – og nye avtaler ble heller ikke inngått. Styret mente også det var uklarhet om finansiering og hvordan kriterier for vurdering av søkere ble anvendt.
Szefer Karlsen responderer på disse begrunnelsene ved å påpeke at studiet er erfaringsbasert og kontekstavhengig, slik kuratorpraksis alltid er.
– Studieprogrammet jeg ble satt til å forvalte i 2015 legger vekt på denne kontekstavhengigheten. Studentene samarbeider med lokale partnere der de bor og arbeider, og deler sin kontekst med sine medstudenter. Reisene som foretas i rammen av programmet betales av studentene selv. Alle studenter har eksterne veiledere som er fagfolk utpekt av instituttet.
Med henblikk på kravene til fagmiljøet, stiller Szefer Karlsen seg tvilende til styrets konklusjon.
– Dette er en vurdering fakultetsledelsen har gjort basert på en tolkning av retningslinjene fra NOKUT. Den må vil leve med. Det er viktig å huske at det finnes en rekke småfag på UiBs ulike fakulteter, og UiB har vedtatt en egen småfagsatsing som programmet kunne kommet inn under.
Bøthun gjør oppmerksom på at småfagssatsningen til universitetet ligger på bachelornivå, mens kuratorprogrammet er en master.
– Denne muligheten kunne vært utredet av instituttet, i arbeidet de ble bedt om å gjøre da programmet ikke ble reakkreditert, sier hun.
Selv om de manglet akkreditering ble instituttet likevel pålagt av universitetsstyret å gjøre opptak av studenter til programmet høsten 2023, fordi det tidligere var meldt inn at det var planlagt opptak. Etter pålegget ba dekan Frode Thorsen instituttlederen om å nedsette en arbeidsgruppe som skulle vurdere mulige tilpasninger av kuratorprogrammet, slik at det så langt som mulig kunne gjennomføres innenfor instituttets økonomiske rammer. Blant annet ble det foreslått å vurdere om programmet kunne innpasses som en studieretning under masterutdanningen i billedkunst.
– Det som har skjedd er at instituttet ikke har kommet med noen avklaring og forslag til hvordan kuratorprogrammet skal tilpasses. Fakultetet har undersøkt med den sentrale studieadministrasjonen på universitetet, som sier at man kan ikke kan ha sovende studieprogram som ikke har godkjent studieplan. Dermed hadde vi ikke annet valg enn å be om at det legges ned.
Szefer Karlsen mener instituttet burde ha funnet en løsning.
– Reakreditteringsproblemstillingen har vi visst om lenge, det er det at ingen har gjort noe med det som er oppsiktsvekkende. Jeg sitter i instituttrådet ved Kunstakademiet, og har ikke sett at det har vært grundige diskusjoner om dette internt.
Instituttleder ved Kunstakademiet, Katrine Hjelde, presiserer at det har vært og fremdeles er en prioritert oppgave å finne en løsning slik at kunstakademiet kan tilby en master i kuratorpraksis. Hjelde er selv utdannet ved kuratorprogrammet og mener utdannelsen har vært avgjørende i utviklingen av fagfeltet i Norge og Norden og at det høye faglig og pedagogiske nivået har bidratt til å sette Kunstakademiet og KMD på kartet internasjonalt. Hun ser det som sterkt beklagelig at de ikke kom i mål med prosesser som kunne ført til et annet vedtak i fakultetsstyret.
– Denne oppgaven kom omtrent da jeg begynte mitt åremål som instituttleder. Det er flere årsaker til at vi ikke har fått dette til, som utfordringer på institutt- og fakultetsnivå, med NOKUT-rammer og kvalitetsrammeverket på UiB og knyttet til den kritiske økonomiske situasjonen for kunstutdannelsen generelt.
Hjelde forteller at instituttet har vurdert flere muligheter og at prosessen har vært klargjørende og hjulpet dem å se fordeler og utfordringer med de ulike modellene på kort og lang sikt. Blant annet tror hun at å legge inn kuratorutdannelsen som en studieretning under masteren i billedkunst, slik det har vært foreslått, trolig ikke er en god løsning, av faglige årsaker.
– Jeg ønsker at akademiet skal fortsette å tilby en kuratorutdannelse, men i en form som er faglig riktig og bærekraftig for institusjonen. Dette kan vi få til. Men det som er blitt spesielt synlig er at det behøves en god og langsiktig finansieringsmodell og en klar og trygg institusjonell plassering.
Bøthun kommer også inn på de økonomiske årsakene til nedleggelsen.
– Mens andre grunnutdanninger på universitetsnivå hovedsakelig finansieres gjennom studieplassbevilgninger fra Kunnskapsdepartementet, har kuratorprogrammet ingen slik grunnfinansiering. Det betyr at alle utgifter til undervisning må finansieres gjennom bevilgningene til de to andre basisprogrammene på Kunstakademiet. Kuratorstudiet har hatt store driftskostnader, som ikke er økonomisk bærekraftig nå. Det er en annen økonomi i hele sektoren, med kutt i bauger og kanter, og budsjettsituasjonen til Kunstakademiet er kritisk.
Szefer Karlsen mener det er lett å skylde på økonomi. De understreker imidlertid at det det er bred oppslutning om verdien av kuratorprogrammet på instituttet.
– Dette er et studie som fungerer. Vi utdanner kuratorer som har robuste karrierer etterpå, med høy og synlig deltagelse i viktige internasjonale fora, og med viktige posisjoner ved mange institusjoner i Norge og resten av verden. Sara Greavu kuraterte Irlands paviljong for årets Veneziabiennale, Syafiatudina, Eszter Szakács og Stéphane Kabila Kyowa var med i den kunstneriske ledelsen av documenta 15. Kjersti Solbakken er nettopp utpekt til ny direktør for Bergen Kunsthal, og tidligere i år ble Kari Skippervold direktør for Bomuldsfabrikken. Ingrid Haug Erstad er direktør for Bergen Assembly. Vi har også høy grad av gjennomføring, så alt taler for at det burde satses videre.
Szefer Karlsen understreker at alle studentene som har begynt på studiet skal få mulighet til å fullføre, samt at de gjør det de kan for at tidligere studenter som av ulike grunner ikke har avsluttet graden sin, skal få anledning til det.
