Den norske kulturministeren avviser kontant at norske kunstinstitusjoner kan komme til å møte krav tilsvarende de som blir rettet mot Van Abbemuseet i Nederland.
– Vi har ikke tenkt å følge arbeiderparti-politikeren fra Eindhoven. Dette sier kulturminister Anniken Huitfeldt, selv arbeiderparti-politiker, i en kommentar til den tilspissede kulturpolitiske situasjonen ved mange av Europas museer og kunstinstitusjoner. Forrige uke ble det kjent at Van Abbemuseet i Eindhoven er det siste av museene i rekken som møter nye krav til popularisering og egeninntekter.
I forrige uke var Van Abbemuseets 2012-budsjett oppe til debatt i bystyret i den nederlandske byen Eindhoven. I et vedtaksforslag signert arbeiderparti-representanten Arnold Raaijmakers, ble Van Abbemuseet bedt om å rette seg mot et bredere kunstpublikum («ikke kun kunsteliten») samt revurdere sin handlingsplan, som i dag blant annet baserer seg på kjerneverdier som «radikalisme, multikulturalisme, gjestfrihet og kunnskapsutvikling».
Forslaget munnet ut i et krav om at publikumstallet skulle tredobles fra dagens 51.750 betalende til 170.000 betalende og at egeninntektene dermed skulle øke med 900.000 til 1.000.000 Euro, som dernest skulle trekkes fra det offentlige bidraget til museet. Dette skulle komme i tillegg til kutt på 200.000 euro, som allerede er vedtatt. Etter en intens motkampanje fra museumsdirektør Charles Esche ble det bred debatt i bystyret i Eindhoven den 18. oktober og konklusjonen ble at saken må opp til ny behandling den 15. november.
På tross av at dette er en lokal sak i Nederland er spørsmål som vedrører popularisering, målstyring og økte krav til museenes egeninntekter vesentlige i hele Europa, også i Norge. Vi stilte derfor følgende spørsmål til den norske kulturministeren i en epostutveksling:
Hvordan ser du på den situasjonen i Europa som gjør at kulturlivet og kanskje særlig samtidskunstfeltet kommer under et dobbelt politisk press for både å øke inntektene og å popularisere programmet?
Økonomiske nedgangstider bidrar til nedgang på kulturfeltet i hele Europa. Det norske kulturløftet er derfor unikt i europeisk sammenheng. Jeg har vært tydelig på at jeg ikke tenker å blande meg inn i de kunstfaglige vurderingene.
Er den norske kulturpolitiske situasjonen slik at vi kan få tilsvarende krav rettet mot norske kunstmuseer?
Overfor institusjoner som mottar store offentlige tilskudd, settes søkelys på publikumstall og inntekter. Det er derimot lite hensiktsmessig å sette et slikt måltall på ett enkelt museum, det har vi ingen intensjon om å gjøre i Norge.
Hvilken betydning har det at det er en Arbeiderparti-representant som kommer med dette forslaget i Nederland?
Vi har ikke tenkt å følge etter denne enkeltpolitikeren i Norge.
Hvilke resultatkrav er det rimelig å stille til et kunstmuseum? Hvordan kan dette balanseres mot kunstinstitusjonenens ønske og krav om faglig selvstendighet?
Det er viktig å stille krav til institusjonene for å sikre at tilskuddene blir benyttet i samsvar med fastlagte mål og forutsetninger. Overfor de store institusjonene er det presisert hovedmål, resultatmål og tilhørende indikatorer – og disse er utviklet og blir drøftet i en dialog med institusjonene. Målene som fastlegges og tilpasses, må også sikre at institusjonene får en handlingsramme som gir dem et godt grunnlag for å utføre sitt faglige oppdrag.