– Uten feltets tillit har jeg ikke lenger noen legitimitet

Per Gunnar Eeg-Tverbakk kunngjør i en uttalelse i dag at han fratrer stillingen sin som kurator for Oslobiennalen. Avgjørelsen kommer i kjølvannet av at det har kommet frem at biennalen i fjor overskred budsjettet sitt med seks millioner kroner. I kunngjøringen skriver Eeg-Tverbakk at bakgrunnen for avgjørelsen om å trekke seg er at han føler seg medansvarlig for at biennalen ikke har klart å oppfylle forpliktelsen til ansvarlig pengebruk. Han trekker også frem kritikken fra kunstnerhold som en medvirkende faktor.

Flere kritiske stemmer har kommet på banen etter at Klassekampen publiserte en sak om budsjettsprekken fredag 22. mai. I et oppslag i samme avis 25. mai ber styreleder i Norske Billedkunstnere, Ruben Steinum, biennaleledelsen, inklusive kuratorene, ta på seg ansvaret for den dårlige økonomistyringen og trekke seg. Han går også i rette med biennaleledelsens uttalelse om at «regningen fra kunstnerne var høyere enn avtalt», som han hevder legger deler av ansvaret for underskuddet på kunstnerne.

– Går biennalen med underskudd, er det biennalen selv som har ansvaret – ikke kunstnerne, sier Steinum til Klassekampen.

Debatten har også rast i sosiale medier, og billedkunstner Ole Jørgen Ness gikk til skrittet å henge opp flere plakater i Oslobiennalens hovedkvarter i Myntgata 2, der han blant annet omtaler biennalen som en «snyltevekst som kveler Oslos kunstliv». Til Klassekampen begrunner han den krasse ordlyden med at det må være rom for sterke personlige ytringer i tillegg til den mer saklige kritikken fra kunstnerorganisasjonene. Eeg-Tverbakk sier til Kunstkritikk at det er denne mistilliten fra feltet som veier tyngst.

– Jeg opplever en gjennomgående mistillit fra kunstmiljøet i Oslo, noe av det direkte personangrep. Som kunstnerutdannet kurator jobber jeg nært på kunstnerne, da er det essensielt med tillit fra feltet, ikke minst lokalt. Uten denne har jeg ikke lenger noen legitimitet.

Han understreker at det å trekke seg er et personlig valg og at det ikke har vært noen konflikt innad i biennaleteamet.

– Jeg har en god relasjon til kunstnerne som er involvert i biennalen. Ingen av dem har uttrykt mistillit.

I en støtteerklæring signert flere av kunstnerne som deltar i biennalen tas det til orde for at biennalens utfordringer er noe som er naturlig i startfasen av et prosjekt av denne størrelsesordenen og at dommen over biennalen fra kunstfeltet og pressen er forhastet. «We want to underline the importance that a project of such ambition as [the Oslo biennial] develops further, for the benefit of the city and of the artistic community», konkluderer de.

Kunne vært mer proaktiv

Eeg-Tverbakk presiserer at det økonomiske ansvaret teknisk sett ligger hos daglig leder Ole Slyngstadli, og at han selv ikke har hatt innsyn i regnskapene, så sprekken kom som en overraskelse på ham da den ble kjent rundt årsskiftet.

– Men det at jeg har vært så tett på produksjonene gjør at jeg burde ha visst. Jeg kunne ha vært mer proaktiv. Derfor har jeg også et medansvar.

– Eva González-Sancho og jeg har hatt forskjellige roller, det er jeg som har vært mest involvert i produksjonen av verkene på stedet, mens hun har vært fokusert på den internasjonale dialogen, en naturlig arbeidsdeling da jeg kjenner den norske kulturen og språket bedre. Dermed føler jeg at jeg har et større ansvar enn henne for den økonomiske sprekken knyttet til produksjonene. Men det er først og fremst mistilliten fra kunstfeltet som gjør at jeg vil gå av.

Eeg-Tverbakk spekulerer i om det det sterke sinnet han blir møtt med kan skyldes at ressursene er knappe nå og at kunstnere føler seg ekstra presset økonomisk på grunn av situasjonen med korona. Han mener årsaken også kan være at biennalen er kommunens prosjekt og det gjennomføres av samme etat som også ivaretar og gir støtte til lokale kunstnere og kunstinstitusjoner.

– Jeg kan ikke si noe om hvorvidt det var en riktig avgjørelse å lage en biennale, det er kommunens beslutning. Vi har fått oppdraget med å løse den.

Kritikken som går på at biennalen har hatt dårlig synlighet er Eeg-Tverbakk uenig i:

– Vi har hatt ekstremt mye presse. Mye av kritikken har som premiss at vi ikke ligner en biennale. Men vi har villet utfordre og strekke dette formatet. Vi har ikke spilt etter boken. Prosjektene har vært spredt både i tid og geografisk, og vi har involvert ulike publikum, som ikke er det typiske kunstpublikummet. Vi ville gå opp nye veier, se om det var mulig å lage kunst i offentlige rom på nye måter. Dette har medført store utfordringer med formidling og kommunikasjon.

Eeg-Tverbakk forteller at han nå sannsynligvis overføres til en annen jobb i kulturetaten.

– Min fremtidige rolle i biennalen er jeg usikker på. Kjennes ikke naturlig å være involvert, men jeg vil selvfølgelig stille meg til rådighet dersom det er behov i en overgangsfase.

Har forståelse for kritikken

Daglig leder i Oslobiennalen Ole Slyngstadli er lei seg for at Eeg-Tverbakk har valgt å trekke seg. Han beskriver Eeg-Tverbakk som et formidlingstalent og en jordnær intellektuell og samarbeidet som faglig og sosialt givende, om logistisk vanskelig.

– Alle slike avgjørelser er personlige, det er en avveining den enkelte må gjøre, om det å ta ansvar innebærer å trekke seg eller bli. Jeg har respekt for Per Gunnars avgjørelse.

Slyngstadli innrømmer at budsjettet er hans ansvar, men understreker at det har vært et felles prosjekt og at alle har vært klar over at enkeltprosjekter gikk over budsjett.

– Vi trodde vi skulle dekke det inn ved at andre ble rimeligere, vi ble seint klar over omfanget. Ambisjonene var store og vi tok ikke tidlig nok tak i prognosene.

Slyngstadli vurderte å trekke seg da de ble kjent med omfanget av sprekken rundt årsskiftet, men besluttet i dialog med Kulturetaten at det beste for biennalen var om han ble i rollen som daglig leder for å fullføre prosjekter, følge opp inngåtte kontrakter og implementere styringssystemer.

– Det er min måte å ta ansvar på, å stå i det. Vi trenger kontinuitet for å gjennomføre årets prosjekter – og ta lærdom av det som gikk galt i åpningsåret. Biennalen vil dessuten få en tettere oppfølging enn den hadde i 2019, både på økonomisiden, men også når det gjelder aktiviteter knyttet til styrking av formidling og kommunikasjon mot publikum. For fremtiden vil jeg tilrå kommunen å gjøre kuratorstillingene til åremålsstillinger.

Slyngstadli har forståelse for nesten av alt av kritikken som har fremkommet og vil presisere at han ikke mente å skyve skylden for underskuddet over på kunstnerne.

– Det mener jeg selvfølgelig ikke, og det faller meg tungt for brystet at det ble oppfattet slik.

Han er forbauset over det voldsomme raseriet over at biennalen generelt koster penger, uten at han dermed vil forsøke å bortforklare det han kaller «merforbruket».

– Noe som ikke har kommet frem i debatten er at vi har fått en bestilling på en internasjonal biennale. Mens andre biennaler bruker ned i 10 000 kroner på et originalverk, er 75% prosent av vårt budsjett til å kjøpe og produsere kunst. Vi honorerer enkeltverk med opp til 175 000 i tillegg til at kommunen for de aller fleste prosjektene dekker produksjonskostnadene, noen få har fått delfinansiering fra Kulturrådet. Vi er en del av kunstordningen til kommunen, ikke en snylter på den. I all hovedsak gjør vi det samme som kunstordningen, vi produserer og kjøper kunst.

Kom som en overraskelse

Kulturdirektør i Oslo kommune, Stein Slyngstad, sier det kom som en overraskelse på ham at Eeg-Tverbakk trekker seg, men at han «forstår at det er en belastning å bli stående som skyteskive på den måten som han har gjort de seneste dagene». På spørsmål om hvem som har ansvaret for budsjettsprekken sier han at det har sviktet på flere nivåer, men at Oslobiennalen er en del av Kulturetaten, og at det følgelig er han som har ansvaret.

– Kan du begrunne avgjørelsen om å beholde Slyngstadli i stillingen som daglig leder?

– Da vi fikk oversikt over omfanget på overskridelsene, ble det foretatt grep for å sikre god videre styring av biennalen. Ett av disse var å endre ledelsesmodellen. Den daglige ledelse ivaretas i dag av to av Kulturetatens direktører, Lise Mjøs og Lars Inge Merok Olsen. Det er en toledermodell som ivaretar både den kunstfaglige og økonomisk/administrative styringen. Slyngstadli fortsetter inntil videre i biennalen og rapporterer til disse to.

Slyngstad hevder at kulturbudsjettene til kommunen ikke vil bli skadelidende som følge av sprekken. Det har blitt strammet inn mye på biennalens økonomiske ramme for 2020, men det meste skal hentes fra tidligere reserver og ubrukte midler fra gammel kunstordning. Ingen nåværende eller planlagte kunstprosjekter vil bli rammet, sier han.

Både Slyngstad og byråd for kultur, Rina Mariann Hansen er enige i at biennalen har for dårlig synlighet.

– Jeg mener biennalen så langt ikke har levd opp til forventningene om å formidle kunst til folk i Oslo, jeg mener de burde nådd bredere ut, sier Hansen.

Slyngstad sier at det jobbes målbevisst med å forbedre synligheten lokalt. Han er enig i at ambisjonene for biennalen og antall prosjekter har vært høyere enn biennalen klarte å håndtere.

– Det er imidlertid viktig å være klar over at 14 av fjorårets 24 prosjekter videreføres i 2020, samtidig som kostnadene i hovedsak er tatt.

Ønsket å begrense omfanget

I Klassekampen 26. mai hevder kunstner og styremedlem i Unge Kunstneres Samfund Ida Madsen Følling at biennalens problemer er forbundet med nedleggelsen av styret i kunstordningen som hun mener ønsket å begrense omfanget av biennalen.

– Nå opererer etaten på egen hånd og disponerer midlene på en måte som er både udemokratisk og mangler nødvendig transparens, sier hun til Klassekampen.

Slyngstad mener nedleggelsen av styret for kunstordningen absolutt ikke har noen sammenheng med biennalens problemer.

– Det var styret i den gamle kunstordningen som initierte og besluttet å gjennomføre en biennale, vedtok budsjetter og bestemte seg for styringsform, sier Slyngstad.

Hansen bekrefter at det var det gamle styret som ønsket seg biennalen, og hun sier det ble satt av midler i flere år for å kunne satse på dette.

– Styret mottok aldri økonomirapporter eller sto til ansvar på den måten, så jeg mener helt motsatt av UKS, at det å fjerne styret var riktig grep for å få bedre kontroll med økonomien.

– Hvordan vil dere gå frem for å gjenreise kunstfeltets tillit til Oslobiennalen og kulturetaten?

– Kulturetaten har en mangfoldig portefølje av prosjekter og virksomhet, og jeg opplever jevnt over høy tillit i store deler av feltet. Den sviktende styringen av biennalen har imidlertid gitt oss berettiget kritikk, og det første vi skal gjøre er å lytte til all konstruktiv kritikk. Dernest vil det selvsagt være resultatene som teller – om vi leverer høy kvalitet, med god styring og når ut med programmet vårt, sier Slyngstad.