Fra og med denne uken vil det være mulig for Kunstkritikks lesere å tegne støtteabonnement på tidsskriftet. Det vil fortsatt være gratis å lese Kunstkritikk, og både de nyeste sakene og arkivet, med nærmere 7 000 artikler, vil vil være åpent tilgjengelig for alle.
– Vi har lenge vurdert å åpne for at leserne skal kunne støtte oss, da vi har behov for flere støttespillere for å sikre tidsskriftet i tiden fremover, sier ansvarlig redaktør, Mariann Enge.
Kunstkritikk ble stiftet av Norsk kritikerlag i 2003, for å vitalisere den norske kunstkritikken. I 2011 ble tidsskriftet en egen stiftelse, og utvidet til å bli et nordisk tidsskrift, med egne redaktører i Stockholm og København, i tillegg til hovedkontoret i Oslo. Utover ansvarlig redaktør Enge, består redaksjonen i dag av norsk redaktør Stian Gabrielsen, svensk redaktør Frans Josef Petersson og dansk redaktør Pernille Albrethsen.
Kunstkritikk forsvarer en posisjon som det ledende samtidskunsttidsskriftet i Norden, og mange av regionens mest profilerte kunstkritikere er eller har vært tilknyttet tidsskriftet.
– Nordisk samarbeid har fått ny aktualitet i det siste på grunn av den geopolitiske utviklingen, men vi har altså arbeidet for en felles nordisk kunstoffentlighet i snart 15 år, sier Enge.
Kunstkritikk bidrar til en informert og kritisk dekning av det nordiske kunstlivet gjennom anmeldelser, nyheter, kommentarer og intervjuer. I tillegg til å være et forum hvor leserne kan følge med på hva som skjer på kunstfeltet i nabolandene, har Kunstkritikk de siste årene jobbet med å kvalitetssikre sin engelskspråklige utgave.
– For internasjonale lesere som ønsker seg et innblikk i kunstlivet i den nordiske regionen, er det Kunstkritikk som kan tilby dette. Den engelskspråklige utgaven gjør også det nordiske kunstfeltet mer inkluderende for lokalt baserte lesere som ikke behersker skandinaviske språk, sier Enge.
Kulturlivet er under press både politisk og økonomisk, også i Norden, og mange medier har kuttet i sin kritiske dekning. Enge mener det blir stadig viktigere å støtte opp om redaktørstyrte og uavhengige medier som Kunstkritikk, for å opprettholde en kunnskapsbasert kulturoffentlighet. Kunstkritikk honorerer skribenter og redaktører på et profesjonelt nivå og bruker mye tid på å kvalitetssikre artiklene som publiseres.
– Virkelig gode tekster blir så å si alltid til i samspillet mellom skribent og redaktør. Vektleggingen av det redaksjonelle arbeidet har vært helt vesentlig for at Kunstkritikk har kunnet oppnå posisjonen tidsskriftet har i dag, og er en forutsetning for at vi stadig skal kunne videreutvikle oss, sier Enge.
Enge forklarer innføringen av støtteabonnement med at den økonomiske situasjonen for tidsskriftet er krevende. Kunstkritikk får årlig produksjonsstøtte fra Kulturrådet i Norge og Statens Kulturråd i Sverige, samt prosjektstøtte fra Statens kunstfond i Danmark. Øvrige midler kommer gjennom annonseinntekter og prosjektstøtte fra private og offentlige fond i Norden. Basisstøtten har imidlertid ikke økt i takt med den generelle prisstigningen, og annonsemarkedet er ustabilt.
– Vi opplever stor interesse fra leserne og har hatt en økning i lesertallene våre det siste året. Vi har også en jevn pågang av folk som vil skrive for oss. Vi ser et stort potensial i det ambisiøse prosjektet som er bygget opp gjennom de siste 20 årene, og det vil være synd å måtte kutte i virksomheten nå på grunn av stram økonomi. Vi håper leserne våre vil støtte oss i vårt arbeid for en kritisk og opplyst samtale om samtidskunst, sier Enge.