Goksøyr & Martens’ eksperimentelle utendørs teaterstykke Fri er formalt imponerende, men lar det vesentligste tema – det offentlige rom – forbli merkelig ubehandlet.
– Vi må gjøre oss mer tilgjengelig for publikum. Det sier Wenche Volle som er ny leder for Kunstnerforbundet, galleriet som balanserer mellom idealisme og kommersialisme.
I sin presentasjon av norsk popkunst tøyer Henie Onstad Kunstsenter begrepet og inkluderer også den modne, politiske popkunstens lekne og vimsete forløper.
En gang vil Steinar Haga Kristensens freskomaleri i Oslo rådhus kanskje fremstå som en passende allegori over et samfunn som desperat produserte og konsumerte seg inn i avgrunnen.
Den ledende Aby Warburg-forskeren Philippe-Alain Michaud kommer til Stenersenmuseet for å sette Warburgs tanker i bevegelse i Guttorm Guttormsgaards utstilling.
– For å skape nye sosiale strukturer, er vi nødt til å avvikle idéen om offentlighet, sier professor Andrea Phillips i dette intervjuet med Kunstkritikk.
Ape Culture tar for seg blikket på menneskets nærmeste slektning og bekrefter at Haus der Kulturen der Welt er blant de fremste når det gjelder forskningsbaserte utstillinger.
Nærmere halvparten av verkene på Lofoten International Art Festival skal produseres spesielt for biennalen. Dette fortalte kuratorene på en pressemottakelse i Venezia.
En lesning av James Joyces Finnegan’s Wake i regi av den spanske kunstneren Dora García viser at fortolkninger av kunstverk kan være plausible, men aldri tilstrekkelige.
Utstillingen Incidental Insurgents på OCA i Oslo speiler en politisk-filosofisk poetikk der vekten alltid ligger på en postulert fremtid.
Munchmuseet inviterte til debatt, men møtte igjen kritikken av Melgaard+Munch med ulne formuleringer om å «reise kritiske spørsmål». Resultatet var en forspilt mulighet til fordypelse.
Forskningsprosjektet Archive in Motion avrundes denne våren. Kunstkritikk møtte Ina Blom etter sluttkonferansen for å snakke om minneteknologier og hennes kommende bok The Autobiography of Video.
Det flyter over av loppismateriale og fortvilelse i Kier Cooke Sandviks utstilling på Podium.
Skirt och vackert när Esse-Li Esselius experimentella polaroider från 1970-talet visas för första gången.
Den norske kunstvåren har den fyrrige energien til en sitcom fra 80-tallet.
Hvem er venn og hvem er fiende i Jelsen Lee Innocents utstilling på Nitja?
Kunstkritikk støttes av
