Nasjonalmuseet underspiller hvordan Louise Bourgeois’ interesse for yngre kolleger var like mye drevet av kreativ sult som generøsitet.
Robel Temesgens fortrolige samhandling med elven trekker publikum til seg som dyr til vannet.
Erotikk er en rød tråd i ukrainske Julie Polys fotografier, fra aggressiv over utilsiktet til skjør og selvutforskende.
Kroppene til Juan Andrés Milanés Benito lagrer voldelige erfaringer som rillene på en vinylplate.
Den ukrainskfødte kunstneren Lesia Vasylchenko om bildepolitikk, prediksjonsteknologi og begravelsen av fremtiden.
Det mest interessante ved Eliza Douglas’ utstilling på VI, VII i Oslo er hvor lite kunstneren behøver å arbeide for den.
Den amerikanske videokunstneren Peggy Ahwesh kritiserer passiviteten massemedia sprer ved å gjenskape den.
I et felt hvor synlighet for mange er det største ønsket, tar Mickael Marman for seg ubehaget over å bli gjenkjent.
Adelita Husni-Beys nylige utstilling på Bergen Kunsthall kjennes sørgelig aktuell nå som den eskatologiske katastrofen ikke lenger er forbeholdt fiksjonen.
Antologien med Arve Røds tekster vitner om en kritiker som dyrker den fortellende medlesningen fremfor den suverene fortolkningen.
Hva var dine beste kunstopplevelser i 2019? I dag svarer kunstner og skribent Nora Joung.
Jannicke Låkers spleising av pute-tv og beckettsk tragikomikk på Norsk Billedhoggerforening minner om den korte avstanden mellom empati og avsky.
– For folk som bor ved grensen er Russland og tingene som skjer i Arktis alltid i synsfeltet, sier Evgeny Goman, festivalleder og produsent for den 22. utgaven av Barents Spektakel.
Velprøvde tema til tross, gruppeutstilling på Bergen Kunsthall får mye ut av sin reise til jordens indre i Niels Klims fotspor.
En ny bok av konstnären Afrang Nordlöf Malekian utforskar skönheten som en geopolitisk kraft, från den iranska Qajar-dynastin till idag.
Det tar tid å fortelle historien sin, insisterer gruppeutstilling om jugoslaviske skjebner på BO.
