Omkring 1996
Esben Weile Kjær har en fest i en udstilling, som viser hvordan fælles historie reduceres, når kunsten integreres i selvrealisering og oplevelsesøkonomi.
Esben Weile Kjær har en fest i en udstilling, som viser hvordan fælles historie reduceres, når kunsten integreres i selvrealisering og oplevelsesøkonomi.
Når kunstnere gestikulerer, forskydes kunstværket fra sine vante rammer – og genpotenseres. Imens er den fysiske gestus blevet et grundelement i den taktile kapitalismes deltagelsesfestival.
Der er desværre grund til at tro, at ikke alle kender til ambivalensmaskinen Albert Mertz. Derfor er Mertz om Mertz den vigtigste kunstbog som udkommer i Danmark i år.
Ifølge Carolyn Christov-Bakargiev var Documenta 13 «gestikuleret», ikke kurateret. Men gestussen er et tvetydigt greb som både påkalder fremtiden og opløser formen – og som drejer sig om at anvende symbolsk magt på overraskende måder.
Man føler sig tæt på den kunsthistoriske scene of the crime i OEIs temanummer om konceptkunst i Sverige.
En kritikerveterans harselas med museenes kremmerspråk og merkelappen «kulturelite» topper listen over artiklene Kunstkritikks lesere satte størst pris på i fjor.
En ny fond, et krast essay og en hyldest til et geni, der endte som akavet reklame, optog læserne i 2025.
Rutschbanor och censur, grotesk realism och kukens återkomst. Vi listar årets populäraste artiklar.
Kunstkritikks ansvarlige redaktør, Mariann Enge, ser tilbake på et år med følelsesstormer, minnearbeid og lukten av treverk i hendene.