Natt til søndag ble Jan Christensens verk Relativ verdi, 2007 stjålet fra veggen på Galleri MGM i Oslo.
Verket inngikk i en utstilling med et veggmaleri og en collage som nå altså er blitt stjålet av noen med rask vinning i tankene. Verket, en 2×4 meter stor collage med 1000 norske 100-lapper med en prislapp på 100.000.- kroner, (akkurat det verket hadde kostet i produksjon, uten kunstnerisk verdi eller arbeidskostnad inkludert), var allerede solgt til en samler som nå må se seg snytt for originalverket. Tyver brøt seg inn i galleriet om natten og fikk med seg hele lerretet med de fullt brukbare 100-lappene, unntatt noen få som satt fast i rammen. Da Securitas ankom 12 minutter senere var verket og tyvene forsvunnet.
Christensens kommentar til kunstmarkedet har nå altså tatt en uventet vending hvor også kriminell virksomhet er blitt del av verkets «verdi». Om ikke flere uventede ting skjer kommer Christensen til å lage et nytt verk, en replika, for forsikringspenger til samleren som først rekvirerte verket. Hva ville vel Marx og Engels ha sagt om dette?
……….
……..s………………….k………………………y………………….l……………………s………………………t…………………….a…………d…hvor l…….en…………..ge………….sk……….a…….l………………d……….et………..te………..på…………g………………………å?
……………..
Kunstmagasinet som toalettpapir.
Jeg tror ikke at Kunstmagasinet egner seg som toalettpapir, fordi det trykkes på en type ark som er for finfibret og glanset. Derimot kan jeg anbefale avispapir, særlig Morgenbladet, som fungerer bra om man fukter det lett. Selv bruker jeg dette mye, men har en rull vanlig toalettpapir stående for mer konsensusorienterte gjester. Bruk ca. en fjerdels side per tørk og fukt mye på de første tørkene, og mindre etterhvert. Avispapiret inneholder også ganske mye trefiber som stimulerer blodomløpet slik at man ikke så lett får hemorider.
Forøvrig tror jeg det blir en lettelse å slippe å lese kritikker i Kunstmagasinet. Det trykkes jo nok av kritikker i mer aktuelle medier, uten at det kommer så mye ut av det.
Tore Næss
………………
Det er jo å kalle det et ‘tjuveri av et kunstverk’ som er et konseptsentrisk perspektiv, men der konseptet gjelder det monitære foholdet, som her er innholdet og ikke formen. Med andre ord, man klarer ikke å se bort i fra at det dreier seg om penger.
Det som er stjålet er 100.000 kroner. Kunstverket derimot, det er vandalisert.
……………………..
kunstmagasin uten kritikk er som pølse uten lompe, som biff uten løk, som tore uten næss.
André Gali, jeg har ganske riktig ikke lest Kunstmagasinet, hvor får man tak i det i Bergen? Min kommentar var en flåsete bemerkning med fundament i mine egne, og sikkert en del andres, fordommer mot Kunstmagasinet basert på det, sikkert overfladiske og feilaktige, inntrykket av at dette skulle være det nye talerøret for Tore Næss, som jo tross alt ett eller annet sted på internettet visstnok omtaler seg selv som landets minst populære kritiker.
Jeg var faktisk ikke klar over at Kunstmagasinet hadde kommet ut. Det har gått meg hus og blokk forbi… og skal det ikke være kritikker i Kunstmagasinet? Hva skal vi lage kunst for da? ;>
…derimot inkluderer det flere ark utmerket toalettpapir.
Neida. BARE TULLA. :|
Erlend Hammer: hvis du har lest Kunstmagasinet så vet du at det ikke inkluderer kritikker.
jan christensen: kanskje du skulle byttet profilbilde? :)
Klart det. Dette verket er mer enn bare en idé. Det har jo estetiske kvaliteter også.
Nicolaisen, er ikke det et veldig konseptsentrisk perspektiv som fremelsker en type form/innhold-dikotomi som vanligvis finnes hos kritikere vi ikke liker å sammenligne oss med?
Poff… nå rappa jeg det idébaserte verket også , og jan christensen er på bar bakke igjen.
Det er et viktig poeng at kunstverket Relativ Verdi, ikke er stjålet men fortsatt befinner seg i Jan Christensens eie som et idebasert verk. Det som er stjålet fra galleri MGM er 100.000 Norske kroner.
desverre for tyven er pengene sikret mot bruk på lignende måte som i en minibank, baksiden av sedlene er svertet på et vis som kan minne om abstrakt ekspresjonisme. ops hvordan vet jeg det
Neineinei, jeg prøver bare å dele litt av min oppmerksomhet med janchristensen, stakkar. Som pluttselig har blitt nest mest interessant på grunn av disse ryktene. Men ingen kan jo bevise at det er jeg som har stjålet bildet.
Ja, jo, men nå snakker vi faktisk utenfor skogen… så jeg tenkte det kunne være greit å informere insinuerende NTB journalister som kanskje kunne finne på å befinne seg i skogens periferi, at den kommentaren ikke er verdt å ta seriøst.
Jeg trodde det eneste anton hadde bedrevet her i skogen var å skape nygjerrighet rundt sin egen åpning?
Jeg tror igrunn herr Tellefsens teori om at bildet er appropriert, ikke stjålet, handler mest om å skape nysgjerrighet rundt sin egen åpning…
Årets beste insinuasjon står i hvert fall å lese i Dagsavisen i dag, ved følgende briljante spørsmål til Christensen, stilt av NTBs årvåkne krim/kunst-reporter:
Noen kan jo tro at du selv har iscenesatt tyveriet og at det allerede var en del av kunstverket?
Vi har ikke anledning til å legge ut bilder fra Scanpix på kunstkritikk.no uten tillatelse. I stedet har vi fått lov til å bruke et bilde tatt av André Gali.
[Relativ verdi, Jan Christensen, 2007. Foto: André Gali.]
Hoi! Det er mye lek og morro i kunstverden!
SKANDALE!!!!!!!!:
Har hørt rykter om at bildet ikke er stjålet men bare appropriert, og at det vil dukke opp på mystisk vis på galleri GAD torsdag 1mars klokken 7, i forbindelse med min (ANDREAS TELLEFSEN) barokkabillyEMOperfeksjonistiske tegneutstilling døpt “MEKONIUM”. Spekulantene strides om ryktets sannhetsgehalt, det gjennstår bare å vente, og se med egne øyne. (Emil Nikolaisen fra Sereena Maneesh skal vist åpne showet med noen instrumenter og redskaper.)
jeg synes det er en viss skjønnhet i historien rundt dette kunstverket.
Marx og Engels ville vel sagt at tyveriet ikke påvirker kunstverkets “økonomiske verdi” på noen måte, men dets “pris”.
Nei, ingen kuriositet, det juletreet til Furuholmen var bra det.
Furuholmen skulle det selvfølgelig stå til slutt der…
Hm, og meg minner det om Magne Furuholmens bidrag til julekalenderen på Oslo S et par år tilbake, et juletre med sedler for 15000,- var det vel, som var den summen Furuholmen hadde fått for å lage et bidrag til kalenderen. Dette treet ble også ranet en vinternatt. Uten at jeg mener med dette å komme med en sammenligning av Jan Christensen og Magne Furuholem, … Mer som en kuriositet kanskje?
Jeg husker vi kom hjem fra påskefjellet og hadde hatt en fin ukes ferie. Da vi låste opp døren til huset var alt rasert og vårt hus hadd blitt ranet av påsketyver. En liten detalj men likevel interessant å merke seg var et lite innrammet bilde der bladgull var brukt og tittelen på det var “guld”. (Dette fremkom også på bildet).
Tyvene hadde tatt det ut av rammen og forsøkt å “klore” og skrape gullet av. (kanskje gullet hadde en verdi av 70 kroner..).Uansett. Tyver ser pengene og kun det som glitrer. Det er derfor de er tyver og intet mer.Veldig synd for jan, men han er en sterk kar og kommer seg over dette og klarer sikkert også å se fordelen i det; og bruke deres dumhet til å ta det onde med det gode.
Ja, KLF er en referanse. Finnes flere andre, fra Warhol til Richard Prince, og kanskje litt mer ukjente slik som Marianne Heiers installasjon i Milano i 2000 og en kypriot som heter Andreas Savva som limte opp greske penger.
Et par strøtanker
Prosjektet minner en smule om Nailed to the wall der K Foundation spikret en million pund til en plate, satte prisen til 500.000 pund og skrev
“Over the years the face value will be eroded by inflation, while the artistic value will rise and rise. The precise point at which the artistic value will overtake the face value is unknown. Deconstruct the work now and you double your money. Hang it on a wall and watch the face value erode, the market value fluctuate, and the artistic value soar. The choice is yours.”
Det minner meg også om Borges-novellen Pierre Menard, Author of The Quixote) der Pierre Menard går inn for å skrive hele Don Quixote om igjen. Ikke ved å skrive den av, men ved å gjøre seg til en person som ville skrevet akkurat den romanen på akkurat det tidspunktet.
Tyveriet er garantert ikke iscenesatt av (nå) brukskunstneren Jan christensen:—)