Opprøret ved Nasjonalmuseet

På torsdag sendte 20 fagmedarbeidere i samlings- og utstillingsavdelingene ved Nasjonalmuseet et brev til styreformann Christian Bjelland med skarp kritikk av direktør Allis Helleland.

Av Kunstkritikk 22.02.08 Nyhet

På torsdag sendte 20 fagmedarbeidere i samlings- og utstillingsavdelingene ved Nasjonalmuseet et brev til styreformann Christian Bjelland med skarp kritikk av direktør Allis Helleland.

VG skriver på lederplass i dag om brevet fra 20 av Nasjonalmuseets fageksperter der de kritiserer Allis Hellelands lederstil og at hun ikke utviser faglig tillit til sine medarbeidere.

Brevet er unndratt offentlighet, men i følge VG er innholdet av en slik art at det skal det mer til for å roe gemyttene enn styreformannens uforpliktende bortforklaringer og direktørens unnvikende tomprat. Til Aftenposten i dag sier Bjelland at han nå vil innkalle til et møte mellom Allis Helleland og de ansatte ved Nasjonalmuseet. Parallelt skal han «snakke inngående» med Allis Helleland. I avisen sier han at han fremdeles har full tillit til direktøren. Kulturminister Trond Giske sa onsdag til NTB at har full tillit til Nasjonalmuseets styre og daglige ledelse.

Comments (8)

Ketil Nergaard, 06.03.08, kl. 16:27

I Klassekampen i dag sier professor i kunstteori, Stian Grøgaard, at etableringen av Nasjonalmuseet er en skandale og at kulturdepartementet bør evaluere hele museumsreformen. Grøgaard støtter professor Rune Slagstad som i en kronikk om Arkitekturmuseet hevdet at idéen om opprettelsen av Nasjonalmuseet er en «sentralistisk-byråkratisk museumsfusjon».

Krever at Giske tar grep, Klassekampen, 6 mars, 2008
Erlend Hammer, 05.03.08, kl. 09:38

Ja? Nei?
sten are sandbeck, 29.02.08, kl. 10:40

I et lengre intervju med undertegnede for Kunstmagasinet gjør Allis Helleland det klart at faginndelingene på Nasjonalmuseet skal tilbakeføres. Om dette sier hun bl.a.:

”(…) vi har fire forskjellige fagfelt som vi må få frem. Det er noe av det som kan være farlig i en fusjon at man gjør det hele om til en stor grøt, for da kan vi ikke smake de enkelte ingrediensene. Skal noen her i min fagstab produsere forskning og komme opp med noen spennende nytenkende utstillinger, så blir de nødt til å operere innenfor deres eget fagfelt, enten det gjelder kunsthåndverk, design eller den eldre kunsten. Når det gjelder samtidskunstfeltet så må vi som nasjonalmuseum spille en sentral rolle i tett kontakt med kunstnerne, galleristerne, samlerne og teoretikerne. Og selvfølgelig har samtidskunsten bruk for sitt eget visningsrom.”

– videre om samtidskunstens særlige posisjon:

” Når det gjelder å få samtidskunsten til å folde seg ut i sin arena så er det ingen grenser. Vi må arbeide i tett kontakt med de øvrige deltagere på samtidskunstarenaen og samtidig samarbeide med andre institusjoner der det er naturlig. Det er klart at samtidskunsten, som den eldre kunsten, har en stor kontaktflate.”

-og om den kritiske kunsten:

”Husk på at all kunst har vært samtidskunst en gang (…) Det har alltid vært radikal kunst, så det er ikke en annerledes oppgave enn det har vært tidligere. (…) Vi skal være et forum for det som vi alltid har vært.”

– om NM’s rolle i forholdet til private aktører:

”I forhold til gallerier og private museer skal vi presentere den vitenskapelige tilgang til kunsten. Vi kan ikke nøye oss med å invitere en gruppe unge kunstnere inn i museet med tilfeldige verk fra deres verksteder. De må få samme respektfulle behandling som de store verdenskunstnerne – med god tid til forberedelse og en katalog som ligger der som dokumentasjon når utstillingen er over. Det vi gjør her skal være skikkelig og det skal gå i dybden(…) Vår rolle er mer å betrakte og analysere det en kunstner gjør. Vi må gå i dybden og presentere vår nye viten for publikum.”

– om fagstaben og utstillingsprogrammet:

” Beslutningene om vårt utstillingsprogram baserer seg på at det kommer utsagn fra våre spesialister. Og som nasjonalmuseum skal vi ha de aller dyktigste spesialistene på samtidskunst. De må operere ute i feltet, se alle utstillingene, følge kunstnerne og delta der hvor det skjer – og så ta deres spesialviten med til museet til videre bearbeiding. Jeg vet også mye om samtidskunst og har mine meninger om det, og det er jeg som tar den øverste beslutning. Det henger sammen med økonomi og med alt mulig annet. Men jeg kan ikke ta noen beslutning om jeg ikke har et kvalifisert grunnlag å ta det på. Jeg må ha noen mennesker jeg kan snakke med om hva det er vi skal satse på.”

-om innkjøpskomiteen:

”Her har Sune Nordgren vært modig og kjøpt inn noen gode verk men tidligere virker det som om man ikke har kunnet bli enige om å kjøpe de store arbeidene. Når vi har møte i innkjøpskomiteen så sitter det i tillegg til meg én fra arkitektur, én fra design, én fra eldre kunst og én fra samtidskunst: Hvordan tror du vi kan bli enige om å kjøpe et stort samtidskunstverk?”

– om driften i ventetiden på nybygget:

”Så må byggeprosessen selvfølgelig ligge under. Men det må ikke overskygge at vi faktisk har museer i drift som er åpne hver dag for publikum og at det er noen unge kunstnere som gjerne vil på banen med samtidskunsten. (…) Det kan ikke nytte noe å bare stå stille å vente. For uansett om det blir besluttet i morgen, så tar det alltid tid og i de årene blir vi nødt til å agere på fullt trykk. Så jeg prøver å fokusere mye på innholdet: Å få forskningen i gang, få formidlingen opp og få det til å blomstre innenfor de områdene vi har.”

– om samtidskunsten i nybygget:

”(…)for at det skal bli skikkelige rom til samtidskunsten er fleksibilitet det aller viktigste. Rommene skal være svært rå, med fleksibilitet i forhold til lys og på alle andre måter; takhøyder skal variere osv. (…). Og vi skal få et museum som kunstnerne er glade for og jeg regner også med at vi skal lage en bruker-gruppe hvor kunstnerne er med og kan gi uttrykk for hva de har bruk for.”

Jeg gjør oppmerksom på at sitatene er hentet ut av sin sammenheng. Hele intervjuet kan leses i Kunstmagasinet nr 1, 2008.

sas
Ketil Nergaard, 29.02.08, kl. 09:07

I Morgenbladet i dag kommenterer Dag Solhjell stormen rundt Nasjonalmuseets innkjøp av Unni Askelands kunst, og at museet ble presset til å of fentliggjøre begrunnelser for sine innkjøp.

«Det kan neppe tenkes større nederlag for et kunstmuseum enn å få sin troverdighet som smaksdommer trukket så sterkt i tvil, at det etter press må innrømme offentligheten krav på begrunnelser for sine inn kjøp. Det er første gang i museets 172-årige historie at det må stå skolerett for opinionen.»

Solhjell mener det bør opprettes separate komiteer for henholdsvis samtidskunst, kunsthåndverk og kunstindustridesign, og at komiteenes regelverk må begrense den til enhver tid sitttende direktørs mulighet til å overkjøre sine nærmeste medarbeideres stemme i innkjøpssaker. I tillegg mener Solhjell at Nasjonalmuseet også bør drive en kunsthall som ledd i en bred portefølje av museale oppgaver.
Ketil Nergaard, 29.02.08, kl. 08:52

I Kulturnytt på NRK Radio i morges sier kulturpolitisk talsmann og nestleder for Venstre, Trine Skei Grande at sammenslåingen av Nasjonalmuseet var mislykket. Hun får støtte av blant andre førsteamanuensis i Kunsthistorie ved Universitetet i Oslo, Ina Blom. Redaktør for bladet Billedkunst, Ingvill Henmo, ønsker i det minste å gjenopprette fagavdelinger med egne ledere:«Da museet ble opprettet hadde man avdelinger som tilsvarte de tidligere museene. Jeg tror den strukturen ville fungert mye bedre på sikt enn den vi sitter med nå “ hvor utstillingene er samlet i en eneste avdeling.»

(Etter at teksten ble publisert svarer Trond Giske på Skei Grandes uttalelser. Han mener forslaget er uaktuelt, men synes gjenoppretting av de fire fagavdelingene høres ut som et fornuftig forslag.)
Ketil Nergaard, 29.02.08, kl. 08:37

Nasjonalmuseets direktør Allis Helleland vil gjenopprette de fire fagavdelingene som eksisterte før sammenslåingen i 2003. Ny organisasjonsmodell skal skape ro rundt museet og få fagmiljøet til å blomstre igjen. Det skrev Dagsavisen i går.

I en intern e-post til de ansatte som Dagsavisen fikk tilgang til i går, legger Allis Helleland fram sitt forslag til en ny organisasjonsmodell for Nasjonalmuseet. De nye fagavdelingene følger skillelinjene fra tiden før sammenslåingen av Nasjonalmuseet i 2003:

Kunsthåndverk og design (tilsvarende Kunstindustrimuseet)

Eldre kunst (Nasjonalgalleriet)

Moderne samtidskunst (Museet for samtidskunst)

Arkitekturmuseet (Norsk Arkitekturmuseum)
Ketil Nergaard, 28.02.08, kl. 17:05

I et brev til Statsråd Trond Giske tar 20 akademikere og kunstnere Nasjonalmuseets fagekspertise i forsvar. Brevet beskriver museet som en institusjon i dyp krise. Les om saken i Klassekampen i dag.

Nasjonalmuseet er i dyp krise, Klassekampen, 28.02.08.
Ketil Nergaard, 26.02.08, kl. 20:49

Museumsdirektører rykker ut og støtter Allis Helleland. De mener kritikken har vært for ensidig.

Mens styreleder Christian Bjelland i går tok imot Nasjonalmuseets interne kritikere, 20 faglige ansatte, fikk direktør Allis Helleland i dag støtte fra museumsdirektørene Erlend Høyersten ved Sørlandets Kunstmuseum og Knut Ljøgodt ved Nordnorsk Kunstmuseum. Det skriver Klassekampen i dag.

Les resten av saken her >>