Jeg er dypt forelsket i dette maleriet. I alt fra fjellets, så klart, sublime storhet til den ensomt sentrerte stjerna. I de svarte, sørgmodige trærne i silhuett, der de står oss som nærmest, den døde dalen og det nesten hvite korset på den høyeste toppen. Det oppimot himmelsk hellige. Og før alt det allerede nevnte kommer fargen: dette druknende blå, et altomfattende blått jeg begjærer å både drikke og å dykke ned i. Nyansene i blått alene gjør meg tørst, trist og tom, samtidig som jeg fylles av en tro, på noe nytt. Som om blått blir det blanke arket.
Et annet aspekt jeg finner viktig og vesentlig for dette maleriet, er dets tilblivelse. Ikke bare for rundene Harald Sohlberg (1869–1935) – en sentral skikkelse innen den nyromantiske bevegelsen i Norge – har gått med motivet, malt, trykket og fotografert i femten år, men òg for at store deler av Vinternatt i Rondane (1914) sies å være malt i General Birchs gate 32 (ifølge Oslo by vels blå plakett der), på fjellfjerneste Adamstuen i Oslo. Det er vel ikke noe å nevne, sier du, Sohlberg gjorde utallige skisser og variasjoner over dette landskapet, bodde store deler av tiden rundt i Rondområdet og fikk virkelig sugd til seg sakene der ute i fjellheimen. Det å klare utføre «venstrehåndsarbeidet» på kontoret sitt i byen er vel en smal sak? Og du har sikkert rett, dette er vel en helt gjengs vei å gå for å fremvise fjell, hva vet jeg, jeg har aldri malt et selv. For å si det med vidd: Romantikeren i meg har aldri sett en mer realistisk visjon av Rondane.
Det jeg vet er at det Sohlberg falt for i sitt første overbevisende måneskinnsmøte med fjellene en natt i attennittini, og siden i sin søken etter mer, mer, more Mountain (tillater meg å være så freidig og si det siste der på engelsk), har han klart, selv fra en (antatt) grå, kald og liten oslokåk, å formidle og få meg til å føle, og til å ville forsvinne inn i det samme, eller i det minste forestillingen om det samme. Bestige og bli bergtatt av blått. Blott.
– Fatou Madeleine Åsbakk (1984) er forfatter og billedkunstner, utdannet ved Kunstakademiet i Oslo. Hennes første roman, Været og uvirksomheten, ble utgitt på Kolon i 2020.
Leserinnlegg