Nyvalgt leder av Høstutstillingen, Samir M’Kadmi, mener flerkulturelle kunstnere blir holdt utenfor det gode selskap.
Samir M’Kadmi mener flerkulturelle kunstnere blir holdt utenfor det gode selskap. Som nyvalgt leder av høstutstillingen kan han gjøre noe med det. Les intervju med Kadmi i dagens utgave av Dagsavisen.
http://www.dagsavisen.no/kultur/article2112413.ece
Kjære nye landsmenn! Vi ber om deres forståelse…
M’Kadmi har han helt sikkert rett i at utlendinger stenges ute fra den norsk-ariske kunstscenen i det sub- og statsfinansierte norske kulturlivet. Her i Norge diskuterer vi helst oss selv i forhold til hverandre i intim forståelse, og, vi diskuterer grunnene til hvorfor vi ikke kan forholde oss til resten av verden. Nå er dette i og for seg og som matematisk prosjekt selvfølgelig interessant , og fortsatt (og naturligvis for noen overraskende) viser det seg å være adekvat som kunstdiskurs (jfr. kunstskolemerge’n) . For de fleste genetisk rød-hvit-blåe fossevellinger er selv det å åpne opp for innfødte nordmenns utenlandserfaring, er et langt, langt skritt. Men et mye lengre skritt er det likevel å åpne opp erkjennelsen for at utenfor finnes en verden som det norske folkevettet ikke kontrollerer. Og da kan man jo i forlengelsen av dette lett fatte utfordringene for en real utlending. Et annet bilde av verden blir rett og slett å anse som et angrep uten avsender. En nykulturell kunstner vil automatisk representere for mange ukjente parametre på en gang til at vi kan respektere det personlig uttrykket et et kunstprosjekt ofte er avhengig av. Uten å ha forhåndsgodkjent vedkommendes motiver, vil fremmed kunstner nok nærmest være sjanseløs i det å få kunstsupport, slik hisroyalfucker&quitecoolfaldbakken har fått idet siste. Nei og nei. Fritz, Ali, Fatima, Dick, Anoushka og Genevieve. Dere får ikke plass her på lenge. For selv om vi er med i uniseff&amnesti har vi krav på å forstå ditt individ. Vi eier verdens kulturelle forståelse gjennom vår fremmedkulturelle pensumundervisning. Ingenting er oss ukjent og alt er vår verden i vårt lys. Det er det som skiller oss fra resten av verden, og dere vil alltid tape når dere klatter på vår hjemmebane. Dette er laget som bare spiller hjemmekamper og vi vinner hele tiden og spiller færre og færre kamper. Vi pynter oss litt med 68, 69 og Monty Python for exotism.
I morgon skal eg byrje eit nytt og betre liv, trur eg.
c