Kunstutdanningen i Norge sliter på mange hold, med dramatiske kutt og lovendringer i lys av regjeringens forslag til statsbudsjett for 2023. Kunstkritikk har snakket med en rekke organisasjoner og institusjoner om de politisk induserte utfordringene og hva de vil bety for kunsten.
Pågående budsjettkrise
I et styremøte den 7. februar vedtok styret ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO) endelig et budsjett for 2023. Med bevilgningen på 387 millioner kroner fra Kunnskapsdepartementet, dekkes ikke de totale kostnadene, som beregnet til å være 404 millioner kroner. Differansen skal dekkes med midler fra reservene. Ifølge fungerende direktør Ketil Akerø er det opp til enhver avdeling, både faglige, tekniske og administrative, å nøye vurdere sine kostnader. Rektor Markus Degerman forklarer at den økonomiske situasjonen har vokst frem over tid, ettersom bevilgningen til høyere utdanning ikke har vokst i takt med inflasjonen og lønnsutviklingen.
– Om institusjonene får minsket handlingsrom fordi pengene blir mindre verdt eller ikke strekker til, eller prisøkningene blir større enn det vi kompenseres for, da blir jo effekten at vi må kutte i avdelingenes budsjetter, sier han.
Med de økte strømkostnadene som følge av krigen i Ukraina, renner begeret over for flere av de kreative utdanningene, der opplæringen ofte krever teknologisk utstyr. På KHiO utgjør husleie og energi 173 millioner kroner av de totale kostnadene.
– For vår del er leieutgiftene indeksregulert, hvilket betyr at leien går opp med strømprisen. Da blir det ganske mye dyrere. Nå bruker vi opp reservene. Det betyr at vanskelighetene mest sannsynlig vil bestå i tiden fremover. Det er ingenting som er løst, sier Degerman.
Dekan ved Kunstakademiet, Sarah Lookofsky, sier institusjonen jobber på flere måter med å danne seg et tydeligere bilde av fremtidens økonomiske situasjon og hvordan KHiO kan planlegge for kjerneaktivitetene fremover.
– På Kunstakademiet, som på flere andre avdelinger på KHiO, står vi i en situasjon hvor vi på grunn av budsjettrammene stort sett kun har penger til fast lønn, og hvor faglige årsverk allerede er redusert i løpet av de siste årene. Det vil si at alt det andre: utstillinger, avgang, studiereiser, kompetanseheving, utviklingsprojekter samt midler til å involvere eksterne – det være seg gjesteforelesere og -veiledere, sensorer, medlemmer i opptakskomiteer, osv. – står på spill. Dette er selvfølgelig svært alvorlig for kvaliteten av utdannelsene, sier hun.
Både Degerman og Lookofsky er for øvrig på vei ut av KHiO, i en utskiftningsbølge som også preger det øvrige kunstfeltet.
Gratisprinsippet under angrep
På side 56 i Hurdalsplattformen, som er utarbeidet av Arbeiderpartiet (Ap) og Senterpartiet (Sp) for regjeringsperioden 2021-2025, står det svart på hvitt at høyere utdanning i Norge skal være gratis, også for internasjonale studenter. I tillegg ble det i 2021 vedtatt en strategi for samarbeid med land utenfor EU/EØS i forsking og høyere utdanning, Panoramastrategien, som også understøtter gratisprinsippet. I budsjettforslaget for 2023 ønsker regjeringen likevel å innføre skolepenger ved norske universiteter og høgskoler for studenter fra land utenfor EU/EØS.
I slutten av november ble regjeringspartiene enige med Sosialistisk Venstreparti (SV) om en budsjettavtale der skolepenger fortsatt lå inne. Det vil si at det nå er flertall i Stortinget for å innføre skolepenger. Det må imidlertid en lovendring til for å få det gjennom, som skal behandles i Stortinget denne våren.
Det er fremdeles uvisst hvor store summer det er snakk om, men ifølge Lookofsky vil MA-programmet på Kunstakademiet antakelig koste omkring 500 000 kroner i året.
– Siden vi må utregne på basis av reelle kostnader, blir kunstutdanningene blant de dyreste. Samtidig er kunstnere blant de lavest lønnede yrker etter endt utdannelse, sier hun.
Dekanen mener det er en krise for norsk kunstutdanning å innføre skolepenger, da det vil utestenge studenter fra fattige land, sammen med viktige kunst- og kulturtradisjoner de er bærere av.
– Det er spesielt kritisk når man innfører dette uten å ha en tilsvarende kompenserende stipendordning på plass som man har i andre land. Det internasjonale studiemiljøet har vært en av de sterkeste egenskapene ved norsk kunstutdanning: at det har speilet kunstfeltet generelt, som tross alt er internasjonalt. Tidligere studenter som har blitt i landet bidrar som norske kunstnere i utlandet, etablerer utstillingssteder osv. De som reiser tilbake til hjemlandet eller videre internasjonalt skaper et utvidet nettverk for Norges kunstscene, sier hun.
Verdensrommet, et støttenettverk for kunstnere i Norge fra land utenfor EU/EØS, har vært aktive motstandere siden budsjettforslaget ble lagt frem. I samarbeid med Unge Kunstneres Samfund (UKS) sendte de ut en epost-kampanje til de norske kunsthøgskolene den 10. oktober 2022, med en oppfordring om å mobilisere protester. Billedkunstner Rodrigo Ghattas-Pérez, som på den tiden var tilknyttet begge organisasjonene og arbeidet tett med dette, sier at responsen var skuffende lav.
– På samme tid som vi prøvde å organisere kunstskolene og kunstnerne, droppet KHiO bomben om at de forventet et underskudd på 51 millioner kroner i 2023. Det er klart at det overskygget vår sak i media. Jeg tror også det gjorde at de kom unna med å ikke stå i solidaritet med oss da vi trengte det. Nå er det for sent, sier han.
Ghattas-Pérez kaller det et svik at SV ofret denne saken for å oppnå budsjettenighet. Han mener saken viser hvordan Norge føyer seg til en liberalistisk trend.
– Dette handler ikke om utdanning, det handler om innvandring. Det påvirker tilgjengeligheten til utdanning for folk som hovedsakelig kommer fra det globale sør. Det vil uten tvil påvirke bildet av vår sosiale virkelighet. Og det bildet ser allerede ikke så bra ut. I det nye statsbudsjettet styrker regjeringen forsvaret med 3,5 milliarder kroner samtidig som de med dette drastisk reduserer nivået av innvandring. Det vi ser nå er en hypernasjonalistisk regjering som prioriterer krigsparanoia, som stenger grensene og beskytter seg selv, sier Ghattas-Pérez.
Utdanningspolitisk ansvarlig i SV, Freddy André Øvstegård, mener regjeringen selv må ta ansvaret for sine løftebrudd.
– SV er imot å innføre skolepenger for internasjonale studenter, og vi fremmet forslag om å reversere dette i vårt budsjettforslag. Jeg mener det er helt uforståelig at Ap lar forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe (Sp) bryte regjeringsplattformen og både Ap og Sps partiprogrammer på denne måten. Regjeringa har fortsatt mulighet til å snu, og jeg vil oppfordre dem til å bruke den, sier Øvstegård.
Kunstforskolene blir dyrere
Denne våren skal det også stemmes over en endring av privatskoleloven 6A, som vil virke inn på kunstforskolene Prosjektskolen, Kragerø kunstskole, Oslo fotokunstskole og Strykejernet. De fire kunstforskolene er plassert i lovverket sammen med om lag 80 bibelskoler som vil få støtten sin kuttet fra 75 til 65 prosent.
Rektor ved Prosjektskolen, Vilde von Krogh, og lærer Marianne Bredesen forteller at de i løpet av det siste året har vært flyttet fra voksenopplæringsloven til friskoleloven og nå privatskoleloven 6A.
– Politikerne har lovet oss at det ikke skal gå utover oss, at de bare prøver å plassere oss. Og plutselig så sitter vi nå med konsekvensen av at de ønsker å kutte driftsstøtten vår og øke studentenes skolepenger, sier von Krogh.
I et opprop ber de om en mer formålstjenlig plassering av kunstforskolene i lovverket. De håper SV kan være deres stemme i forhandling med regjeringen. Øvstegård mener at kunstskolene nå er feilplassert.
– Kuttene til de andre skolene kan være helt rett og rimelig, men kunstskolene rammes her av en politikk som egentlig er mynta på noen helt andre. Derfor bør de få en annen plassering i loven, for å unngå denne sammenblandinga videre, sier Øvstegård.
Mens fagskoler har et tak på hvor mange studenter de kan ta inn uten studiekompetanse, er det for forskolene ingen begrensning. Von Krogh sier det er viktig for Prosjektskolen å tviholde på sin status for å kunne ta inn talenter som ikke nødvendigvis har passet inn i det norske skolesystemet. Bredesen skyter inn at grunnskolen og videregående har gjort betydelige nedskjæringer på kunstnerisk og kulturelt innhold de siste 20 årene.
– Det som før het tegning, form og farge, som kanskje kunne gjøre deg i stand til å søke på et kunstakademi, det eksisterer ikke lenger. Våre skoler er det ikke noe offentlig alternativ til. Og så lenge offentligheten ikke har det, så er det veldig rart at de skal legge regninga over på studentene. Det er de som taper, sier Bredesen.
– Den typen kunstutdannelse vi bedriver legger et grunnlag som dreier seg om håndverk, filosofi og historie på et nivå som norsk videregående skole dessverre ikke tar seg av i det hele tatt. Oppgaven vår er stor, men den skal være tilgjengelig for folk, avslutter von Krogh.
Oppdatering 23. mars kl. 15.15:
Kunnskapsdepartementet, som for tiden har to ministere – forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe (Sp) og kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) – responderte på Kunstkritikks henvendelse i etterkant av publisering.
Kunsthøgskolene tilhører ansvarsområdet til forsknings- og høyere utdanningsminister Borten Moe. Hans statssekretær Oddmund Løkensgard Hoel (Sp) svarer følgende på spørsmål om hvordan regjeringen kan gå bort fra løftene i Hurdalsplattformen, og hva som har endret seg som gjør at de nå vil bryte med gratisprinsippet:
– Gratisprinsippet for norske studenter i høyere utdanning ligger fast. Det innføres ikke studieavgift for norske studenter, eller for studenter fra EØS og Sveits som har krav på likebehandling med norske studenter. Den økonomiske situasjonen krevde at vi gjorde noen klare prioriteringer i budsjettet, og det å innføre studieavgift for studenter fra land utenfor EØS og Sveits, er en av disse prioriteringene. Dette ble vedtatt av et bredt flertall i Stortinget i fjor høst, etter forslag fra regjeringen tilbake til oktober 2022.
Konfrontert med kritikken fra Rodrigo Ghattas-Pérez, og på spørsmål om ikke regjeringen ser verdien av internasjonale studenter med ikke-europeisk bakgrunn, svarer Hoel:
– Dette handler ikke om nasjonal proteksjonisme eller et ønske om å begrense innvandringen til Norge. De internasjonale studentene utenfra EØS og Sveits utgjør i dag kun 3 prosent av de rundt 300 000 studentene ved norske universiteter og høyskoler, så at innføring av studieavgift skal få drastiske konsekvenser for norsk innvandring faller på sin egen urimelighet. Det er riktig at denne regjeringen styrker forsvarsbudsjettet. Å kalle det krigsparanoia vitner om at Ghattas-Pérez ikke har tatt inn over seg den alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen vi befinner oss i. Russlands angrepskrig mot Ukraina er en trussel mot norsk og europeisk sikkerhet.
– Vi vil gjerne at det skal komme flere internasjonale studenter til Norge på utvekslingsopphold, og derfor innfører vi ikke studieavgift for disse studentene. Studenter som kommer til Norge gjennom et samarbeid mellom norske og utenlandske institusjoner, er et resultat av faglige og strategiske prioriteringer ved institusjonene. Det gir en mer målrettet og kvalitetssikret rekruttering. Vi vil også utrede om det skal etableres stipendordninger for spesielle grupper av studenter.
– Så er det et faktum at Norge er ett av svært få land som har tilbudt gratis utdanning til alle internasjonale studenter. Samtidig må norske studenter i de aller fleste tilfeller betale studieavgift for å studere i utlandet. Så vidt vi vet, er det nå ingen andre europeiske land som ikke krever betaling av studenter fra utenfor EU, ut over noen tyske delstater. Det er ingen grunn til at det skal være annerledes her.
Kunstforskolene er ansvarsområdet til kunnskapsminsister Brenna. Hennes statssekretær Kjetil Vevle (Ap) svarer følgende angående kuttene og at skolene mener de er feilplassert:
– Disse kunstskolene og andre skoler som er godkjent etter 6A i privatskoleloven, gir verdifulle tilbud til sine elever. Vi har forståelse for at kuttet, som har vært nødvendig på grunn av årets stramme budsjett, kan oppleves krevende for enkelte skoler. Budsjettet for 2023 er stramt, og det har derfor vært nødvendig med klare prioriteringer. Stilt overfor et trangere budsjett har regjeringen i 2023 prioritert utdanningsløp som gir formell sluttkompetanse og å styrke den offentlige fellesskolen.
– De fire kunstskolene har vært godkjent og drevet sin virksomhet etter privatskoleloven kap. 6A i en årrekke. Skolene kan selv vurdere om de ønsker å søke godkjenning etter en annen utdanningslov, for eksempel fagskoleloven.
