I dag legges regjeringens planer for nybygg for Nasjonalmuseet på Vestbanen frem for Stortinget. Nasjonalforsamlingen kommer til å gå inn for forslaget som innebærer en gjennomføring av arkitektene Kleihues & Schuwerks plan for samling av Nasjonalgalleriet, Museet for Samtidskunst og Kunstindustrimuseet under samme tak.
Men samtidig som første spadestikk på Vestbanetomta forberedes, er fremtiden til bygningen til det nåværende Nasjonalgalleriet på Tullinløkka fremdeles usikker. Dette vekker misnøye blant opposisjonspartiene, som mener regjeringen burde hatt en bedre plan for hva som kommer til å skje med bygget som i dag huser Nasjonalgalleriets samling.
– Høyre har klart signalisert at vi ønsket en slik plan inn som en del av helheten. Når dette nå ikke er innarbeidet i dagens proposisjon, er det ganske åpent hva som vil skje med Nasjonalgalleriet, sier kulturpolitisk talsmann for Høyre, Olemic Thommesen til Kunstkritikk.
– Det betyr at man må lage et nytt prosjekt, noe som vil medføre betydelige tilleggskostnader. Det ville vært langt enklere om det nå ble lagt frem et prosjekt som inkluderte planer for fremtidig bruk av Nasjonalgalleriet.
UKLAR FREMTID
Nasjonalgalleriet flyttet inn i sine nåværende lokaler, tegnet av Heinrich Ernst og Adolf Schirmer, i 1882. Både interiør og eksteriør har vært fredet av Riksantikvaren siden 2012. I proposisjonen som i dag legges frem for Stortinget, er dette bygget omtalt i ett enkelt avsnitt – «2.3 Om Nasjonalgalleriet». Det er Statsbygg som siden 2010 har hatt i oppdrag å vurdere videre aktivitet i bygningen etter sammenslåingen på Vestbanen, uten å ha kommet frem til en endelig konklusjon. Planen om å flytte Vikingskipmuseet og andre samlinger fra Bygdøy til Tullinløkka ble lagt bort våren 2012, og siden er det Universitet i Oslo som har vært den mest aktuelle fremtidige leieboeren. De ønsker, dersom «det ligger til rette for det», å inkludere Nasjonalgalleriet i bygningsporteføljen som skal ligge til grunn for det videre utviklingsarbeidet for Kulturhistorisk museum. Dette har regjeringen fremdels ikke tatt stilling til, og vil vurdere «andre statlige behov» dersom universitets planer ikke skulle være aktuelle.
Hvilken funksjon Nasjonalgalleri-bygningen bør bli til del i fremtiden, har Høyre ingen klare tanker om, ifølge Thommesen. Men at det ikke kan brukes til hva som helst, mener han er opplagt.
– Det bør være noe si slekt med det bygget i dag brukes som. Nøyaktig hva kan fremdeles diskuteres, men det er klart at det ikke kan brukes som en kontorbygning.
– NASJONALMUSEET BØR VIDEREFØRE BRUKEN
Leder for Venstre, Trine Skei Grande, mener regjeringen har vist liten evne til kreativ tenking rundt bygget på Tullinløkka. Hun varsler at partiet kommer til å fremme et forslag om at Nasjonalgalleriet skal bestå som utstillingslokaler, som en del av Nasjonalmuseet.
– Jeg tror vi kommer til å trenge disse lokalene i fremtiden. Nasjonalgalleriet er en viktig del av nasjonsbyggingen, og har betydning av den grunn. Videre mener jeg det er litt historieløst og smått å tenke at et museum bare er et bygg. Det er som om man skulle ha lagt ned Tate Gallery bare fordi man bygde Tate Modern. Vi må kunne ha en variasjon i utstillingslokalene, sier hun.
– Jeg syns regjeringen har hatt en ganske lukket prosess, og at de tenker ganske gammeldags. Jeg mener Nasjonalgalleriet kan brukes på mange spennende måter, både for moderne kunst og spesialutstillinger og eldre kunst fra samlingen.
VIL TREKKE LINJER
Også Fremskrittspartiets kulturpolitiske talsmann Ib Thomsen ønsker å gå inn for at Nasjonalmuseet beholder ansvaret for Nasjonalgalleriets lokaler. Hittil har både fremhold av dagens drift og flytting av Munch-museet til Tullinløkka har stått på blokka til Fremskrittspartietet. Nå ønsker Thomsen å sikre at det i alle fall ikke blir stående tom.
– Både Nasjonalmuseet og Munchmuseet ser nå ut til å være plass. Det er flott at man har kommet frem til løsninger, men vi er fortsatt redde for at Nasjonalgalleri-bygningen skal bli stående tom. Dette kommer vi til å nevne i dagens diskusjon. Vi vil foreslå at Nasjonalmuseet skal ha videre ansvar for bygningen, og sikre at det fremdeles brukes som utstillingslokaler, sier han. .
Hva tenker du om regjeringens arbeid for å planlegge fremtidig bruk av bygningen?
– De har jo ikke gjort noen ting. De har vedtatt Vestbanen, men har ingen tanker om bevaring av den nasjonalskatten som Nasjonalgalleriet er. Dette har vært etterlyst hele tiden, men det har ikke oppstått noen reell diskusjon.
Heller ikke Kristelig Folkeparti ønsker at det skal trekkes et skarpt skille mellom nåværende og fremtidig bruk av Nasjonalgalleriet.. Kulturpolitisk talsmann Øyvind Håbrekke forteller at partiet ønsker å bevare byggets funksjon som kunstgalleri.
– Vi ser på Nasjonalgalleriet som et viktig kulturminne, som også har en nasjonal betydning fremdeles. Vi må forvalte dette bygget på en måte som gjør at vi tar arven videre, og tar med oss Nasjonalgalleriets verdi og intensjon inn i framtida. Å fremdeles stille ut kunst bør være et mål.
MISFORNØYD MED PROSESSEN
Til tross for ankepunkter knyttet til Nasjonalgalleriet, understreker både Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti sin overordnede støtte til planene som blir lagt frem i dag. Olemic Thommesen i Høyre forteller at partiet likevel ikke er fornøyd med prosessen som har ledet opp til dagens fremlegging av et forslag.
– Vi er misfornøyde med prosessen, som aldri har invitert Stortinget til en skikkelig diskusjon om blant annet plassering. Vi får nå et forslag der Vestbanen er premiss, sammen med bevaring av den eksisterende bygningsmassen. Det burde vært en åpen del av det hele, sier han.
– Men nå er det blitt som det er blitt, og de problemene som ligger der er ikke tilstrekkelig til at vi vil gå imot planene. Vi mener at bygget er funksjonelt, og at det er på høy tid å gi Nasjonalmuseet et løft.
Også KrFs Øyvind Håbrekke har savnet en mer inkluderende vei frem til målet.
– Vi har etterlyst en bredere politisk forankring av hele prosjektet fra et tidligere stadium. Nå er prosjektet kommet langt når det først legges frem for Stortinget, og det har vært en frustrasjon for oss. Men når vi nå har vi kommet dit at det skal fattes en beslutning, har vi ut fra en helhetlig vurdering kommet frem til å støtte prosjektet.
– FREMDELES GOD TID TIL Å FINNE LØSNING
Statssekretær i Kulturdepartementet for Arbeiderpartiet, Kjersti Stenseng, deler ikke opposisjonspartienes følelse av hastverk med tanke på fremtidig bruk av Nasjonalgalleriet. Hun viser til at det fremdeles er flere år til Nasjonalmuseet flytter ut.
– Siden 2010-2011 har Statsbygg arbeidet med å vurdere hvilke statlige funksjoner som kan være aktuelle i Nasjonalgalleri-bygningen etter at Nasjonalmuseet flytter sin virksomhet i 2019-2020. Foreløpig er det mest konkrete innspillet UiOs interesse for å vurdere bygningen i sin utvikling av Kulturhistorisk museum. Siden det ikke vil være mulig å gjøre noe med bygningen før i 2020, vil man ha sju år til å bestemme seg og planlegge hva som skal gjøres. Dersom universitetets ønske blir realisert, vil det også i framtiden være snakk om museumsvirksomhet i bygningen, skriver hun i en epost.
Stenseng avviser videre at prosessen som har ledet frem mot dagens stortingsproposisjon har vært lite åpen.
– Planlegging og prosjektering av nybygget på Vestbanen har vært gjennomført i henhold til det regimet som Stortinget har sluttet seg til når det gjelder store, statlige investeringsprosjekter. Regjeringen setter i gang konseptvalgutredning, som så kvalitetssikres, og som avsluttes med fullført forprosjekt med ekstern kvalitetssikring. Så legger regjeringen saken fram for Stortinget med forslag til bindende kostnadsramme, skriver hun.
– I Vestbaneprosjektet ble Stortinget orientert i budsjettproposisjonen for 2009. Der sa vi at dersom kvalitetssikring av det pågående utredningsarbeidet ga grunnlag for å gå videre med et utbyggingsprosjekt på Vestbanen, ville det bli utlyst arkitektkonkurranse om prosjektet så snart som mulig. Den beslutningen tok regjeringen i februar 2009.
