God sommer!

Kunstkritikk.no tar nå en liten sommerferie i forbindelse med redaktørskifte. Mariann Enge takker for seg og sender stafettpinnen videre til påtroppende ansvarlig redaktør Jonas Ekeberg, som tiltrer 1. august 2009.

Kunstkritikk.no tar nå en liten sommerferie i forbindelse med redaktørskifte. Mariann Enge takker for seg og sender stafettpinnen videre til påtroppende ansvarlig redaktør Jonas Ekeberg, som tiltrer 1. august 2009.

Kjære alle sammen.

Så har tiden kommet for sommerferie og redaktørskifte – Kristian Skylstads Vesten sulter (Everybody Hurts). Et justismord får altså avslutte min lille gjesteopptreden som fungerende redaktør for Kunstkritikk.no, sammen med noen nyhetssaker og denne avskjedshilsenen.

Da jeg steppet inn som redaktør 15. februar i år var det på knappe to ukers varsel, så selv om jeg på det tidspunktet lenge hadde fulgt Kunstkritikk.no som leser og også fulgt debattene om nettstedets utvikling, hadde jeg ingen spesiell agenda for min redaksjonstid, utover å forsøke å videreføre så godt som mulig det den forrige redaksjonen med redaktør Ketil Nergaard hadde bygget opp i løpet av de siste fem årene. Jeg gikk til jobben med en god porsjon ydmykhet, ikke bare på grunn av det betydelige arbeidet den forrige redaksjonen hadde lagt ned for å bringe Kunstkritikk.no dit det hadde kommet, som et ledende kunstmagasin med støtte over statsbudsjettet, eller fordi jeg kom inn som en slags vikar for den egentlige nye redaktøren, Jonas Ekeberg, men særlig fordi jeg ikke har kunstfaglig kompetanse. Men det å få mulighet til å arbeide med kunstfeltet var samtidig noe av det som gjorde det forlokkende for meg å takke ja til utfordringen. Man kan si mye positivt om spesialisering, og den kompetansen man opparbeider seg når man arbeider innenfor et definert felt, i mitt tilfelle litteraturfeltet, er uvurderlig, men med fordypning risikerer man samtidig å få en litt snever horisont, i alle fall om man graver seg helt ned. Slik sett har jeg også hatt stor sans for, og forsøkt å videreføre, det tverrestetiske fokuset som til en viss grad har preget Kunstkritikk.no.

Da Kunstkritikk.no ble opprettet i 2003, var ett av argumentene for etableringen av nettstedet at økningen i produksjon og visning av billedkunst i Norge ikke var blitt fulgt opp av en tilsvarende økning av kritikken. I sin nyttårs- og avskjedshilsen skrev Ketil Nergaard at forholdene (mye takket være Kunstkritikk.no) har bedret seg betraktelig siden 2003, men det betyr på langt nær at situasjonen nå er ideell. At Kulturdepartementet har sett viktigheten av å satse på kunstkritikken ved å sikre videreføringen av Kunstkritikk.no er svært gledelig, men parallelt med gleden over å få liv i nettstedet igjen, har jeg som fungerende redaktør de siste fem månedene i tiltagende grad kjent på en frustrasjon over hvor mye vi med dagens ressurser ikke har mulighet til å få dekket. I en situasjon hvor aviskritikken generelt er under press og utsatt for finanskrisesparekniver, og hvor det finnes få andre fora for kunstkritikk, håper jeg at de bevilgende myndighetene i tiden fremover vil se betydningen av å støtte ytterligere opp om det potensialet for videreutvikling som finnes for Kunstkritikk.no.

Når jeg nå tropper av, ønsker jeg å rette en takk til styret i Norsk kritikerlag for tilliten og til generalsekretær i Norsk kritikerlag, Anne Merethe K. Prinos for fint samarbeid. Takk også til redaksjonsrådet, som har bestått av Erling Moestue Bugge, Nina Marie Haugen Holmefjord, Elin Høyland og Kjetil Røed, for støtte, innspill, gode råd og motstand. En stor takk går dessuten til samtlige skribenter for inspirerende og givende samarbeid, og også til alle engasjerte lesere og debattanter, som er med på å gjøre Kunstkritikk.no til et levende forum.

Sist men ikke minst vil jeg ønske Kunstkritikk.no og påtroppende ansvarlig redaktør, Jonas Ekeberg, lykke til videre – jeg gleder meg til å følge med som leser i tiden fremover.

God sommer til alle,
Mariann Enge
(fungerende redaktør 15. februar – 15. juli 2009)

PS:

Kort tid etter at jeg hadde gått inn i stillingen som fungerende redaktør, var jeg i København for å delta på et seminar. Idet jeg låste opp døren til hotellrommet for å sette fra meg bagasjen, ringte mobilen. Det var fra en av lokalradioene i Oslo, Nova eller Rakel, husker ikke hvilken av dem, en ung og ivrig kvinnestemme. Om jeg hadde telefonnummeret til Tommy Olsson? Før jeg rakk å svare, la hun plutselig til, som om det gikk et lys opp for henne: «… eller… du har ham kanskje der?!» Jeg brøt naturligvis ut i latter. Har ham her? Haha. Jeg tok for gitt at hun som ringte ikke trodde at vi var gift eller noe sånt, så jeg prøvde siden å forestille meg hvordan Kunstkritikk.no så ut i hennes hode. Kanskje så hun det for seg som et slags kunstkritikerbefolket dukkehus som redaktøren til enhver tid disponerer? Eller muligens enda sprøere; som et slags stort åpent kontorlandskap, med redaksjonen og alle skribentene samlet hver dag? Alle sammen heltidsansatte, med fast lønn og arbeidstid, kantine og pensjonspoeng?

Comments (4)