For to år siden samlet den første utgaven av Nuuk Nordisk Kulturfestival godt over hundre nordiske deltakere til et tverrkunstnerisk femdagers-event i den grønlandske hovedstaden. Arrangørene, Nordens Institut i Grønland og Kommunequarfik Sermersooq, karakteriserer debuten som en braksuksess, og når de nå forbereder festivalens andre utgave, er det med ambisjoner om en dobling både av antall deltakere og programpunkter.
Årets festival, som går av stabelen 16.-21. oktober, skal etter planen presentere over 200 kunstnere og over 160 innslag, fordelt på 50 ulike steder i Nuuk. Til å lede arbeidet har festivalen fått med seg den finske kuratoren Rickard Borgström og den grønlandske performance-designeren Pipaluk Lind, som henholdsvis nordisk og lokal festivalkoordinator.
Rickard Borgström, som tidligere blant annet har vært kunstnerisk leder på Tou scene i Stavanger, kurator for scenekunstprogrammet ved Inkonst i Malmö og ved Bastardfestivalen og Stamsund teaterfestival, understreker at han og Pipaluk Lind ikke er alene om festivalen.
– Det er et omfattende arbeid, men festivalen formes i dialog med et tjuetalls kunst- og kulturinstitusjoner og aktører i Nuuk, som det grønlandske nasjonalteatret, Nunatta Isiginnaartitsisarfia, den elektroniske musikkfestivalen Naqqarmiut og husflidforeningen Assavut, sier Borgström til Kunstkritikk, og understreker viktigheten av å la de lokale uttrykkene komme til syne på sine egne premisser.
– Det gjør også at vi gir slipp på noe av vår kuratoriske kontroll, for å skape et potensielt rom for divergerende posisjoner og meninger. Det er en sårbar prosess, samtidig som vi vinner engasjement og delaktighet fra de involverte. Vårt håp er at det blir et bredt, ambivalent og motsetningsfylt program, utdyper Borgström.
Når det gjelder billedkunsten, planlegges det en gruppeutstilling i samarbeid med Nuuk Kunstmuseum, og også kunstnerforeningen KIMIK arrangerer en utstilling. Til utstillingen på kunstmuseet inviteres både lokale kunstnere og folk som tidligere har vært der på residency, som den danske kunstneren og filmskaperen Tinne Zenner. Blant deltakerne finner man også den Documenta-aktuelle norsk-samiske arkitekten og kunstneren Joar Nango, som sammen med Håvard Arnhoff og Eystein Talleraas utgjør Fellesskapsprosjektet å Fortette Byen (FFB). Dette kollektivet er i likhet med den færøiske kunstneren Jóhan Martin Christiansen blant de tilreisende kunstnerne som produserer nye verk til festivalen. Ut over utstillinger, forestillinger og konserter, arrangeres det også et workshop- og seminarprogram.
På spørsmål om i hvilken grad festivalen vil fokusere på den grønlandske kolonihistorien og urbefolkningsspørsmål, bemerker Borgström at festivalnavnet i seg selv – Nuuk Nordisk – bærer i seg et latent spenningsforhold, som hvordan man enn vrir og vender på det kommer til uttrykk direkte eller indirekte.
– I dette komplekset inntar man ulike holdninger som enten bekrefter eller frasier seg dette spenningsforholdet, forenklet sagt. Billedkunstneren Julie Edel Hardenbergs arbeider viker ikke unna for den koloniale historiens virkninger i samtiden, når hun gransker asymmetriske forhold mellom språkkulturene. Derimot er det å operere uavhengig av dette forholdet en drivkraft i deler av musikk-, teater- og litteraturmiljøene, som hos forfatteren Niviaq Korneliussen, skuespillerne Majbritt Bech og Anemarie Ottosen og musikkprodusenten Aqqalu Engell. I deres arbeider finner man en retning som søker nye forestillinger og fortellinger om seg selv og sine omgivelser. De skriver frem nye kulturelle typografier som gjøres gjeldende i Grønland så vel som i Europa og Nord-Amerika. Det er selvrefleksive praksiser som er opptatt av å overskride grensedragninger, og som slik genererer motsetningsfylte kulturelle klynger som er relevante både her og der, sier Borgström.
Som ledd i den prosessorienterte kurateringen, har Borgström og Lind valgt å unngå å innlede festivalarbeidet med en overgripende tematikk.
– Det var mer interessant å gå i dialog med våre samarbeidspartnere, kunstnere og menneskene vi møter. Et ledd i metoden vår er å betrakte festivalen som en integrert del av det grønlandske arktiske landskapet, der vi ser nærmere på de politiske, folkelige og spirituelle dimensjonene. I dette mangetydige landskapet trer det frem en rekke tematikker, som spenningsforholdet mellom urbefolkningens tanketradisjoner og den iboende ideologien i det nordiske modernitetsprosjektet, eller nødvendigheten av å reforhandle vår relasjon til naturen. Når det er sagt, så arbeider vi for å komme bortenfor dikotomier, og snarere skape mer overskridende, komplekse relasjoner. Gjennom dette registeret kommer noen ledemotiv til å vaskes frem, som vi presenterer når vi nærmer oss festivalen.
