Må man ha formell kunstutdannelse for å bli kunstner? Er det mulig å være “selvlært” og samtidig bli tatt på alvor i det norske kunstmiljøet? Er det rom for å vurdere et verk utifra dets kvaliteter alene uten å samtidig ha referansepunkter for hva kunsteren har lært?
Är monumentet på väg att ersättas av verk som sätter individens positiva upplevelse i centrum? Nytt minnesmärke över terrordåd i Stockholm hyllar kärleken.
Uavhengig av forbindelsene til samtiden er det Hannah Ryggen som er det beste i Hannah Ryggen-triennalen.
Gyldenpris Kunsthall i Bergen skylder fortsatt produksjonsstøtte til tre av kunstnerne de stilte ut i 2024.
Med aviser, balloner og undskyldninger på stribe inviterer Banu Cennetoğlu til samtale om menneskerettigheder. Man skal være vågen for at få dybden med.
Kunstkritikk støttes av
Hvorvidt man blir tatt på alvor, er en sak i seg selv, Therese: Det er mye jåleri og geek´ing der ute. Det er mye platt sjargong og liksom- hype i den formelle kunstutdannelsen, uten fotfeste i annet enn de store orda og strekene som til enhver tid ligger i trenden.
Ikke bry deg om dette, Therese, for om du har en klo, en som du selv føler holder, så kommer din tid, uansett og uanfektet alt dette jåleriet.
Sånn har det alltid vært i kunstens historie. Stå på du, og gjør ditt eget, dette er mitt råd.
Hilsen Arne Stav