Kunstfeltets muligheter

Kulturminister Hadia Tajik lover å følge opp stortingsmeldingen om visuell kunst. Her er hun under åpningen av jubileumsutstillingen Munch 150. Foto: Morten Thorkildsen, Nasjonalmuseet.

I forbindelse med Stortingsvalget 2013 har Kunstkritikk utfordret de ni største partiene på deres standpunkt i åtte kunst- og kulturpolitiske spørsmål. Samtlige partier – fra Høyre og Arbeiderpartiet til Rødt og Miljøpartiet De Grønne – har kommet med sine svar. Kunstkritikk vil de kommende dagene presentere disse, i tre deler.

I dag har politikerne tatt stilling til overordnede kulturpolitiske spørsmål knyttet til offentlig versus privat finansiering, prioriteringer av tiltak innen det visuelle kunstfeltet og spørsmålet om manglende publikumstilslutning til den offentlig støttede kunsten. I morgen vil politikerne svare på spørsmål knyttet til kunstnernes situasjon og på fredag bringer vi kommentarer til viktige symbolsaker knyttet til offentlige bygg og monumenter.

Utfordrer: Olemic Thommessen fremstår som Høyres kulturministerrkandidat. Foto: Høyre.

I spørsmålet om balansen mellom offentlige og private inntektskilder i kulturlivet, er ikke minst forskjellen mellom landets to største partier betydelig: Både Arbeiderpartiet og Høyre ønsker riktig nok en blandet finansieringsmodell velkommen, men der Høyre blant annet ser positivt på offentlig gaveforsterking av private donasjoner til kulturlivet, en ordning som allerede er innført for støtte til grunnforskning, bruker Arbeiderpartiet det samme forslaget til å advare mot et blått kulturliv hvor man risikerer at det gis mindre penger til de smale og innovative uttrykkene.

Når det gjelder oppfølging av stortingsmeldingen om visuell kunst fra 2012, er tonen mer delt: Mens de nåværende regjeringspartiene i liten grad ønsker å trekke frem spesielt prioriterte områder, er opposisjonen konkret: Høyre ønsker særlig å vektlegge vederlagsordninger og museenes innkjøpsordninger, mens partiets mulige fremtidige regjeringspartner FrP trekker frem det lokale og regionale kulturlivet. Her vil også Miljøpartiet De Grønne sette inn støtet, med økt støtte til regionale institusjoner. Venstre ønsker å gi økt støtte til museer og andre visningssteder, mens Rødt vil ha bukt på midlertidigheten som preger kunstfeltet gjennom flere langsiktige støtteordninger.

Det kulturpolitiske området hvor de ulike partiene er mest samstemte, er på spørsmålet om hvordan offentlig støttet kultur kan nå ut til flere. Styrking av det lokale kulturlivet gjennom tiltak som kulturskoler, biblioteker og Den kulturelle skolesekken går som en rød tråd gjennom så å si samtlige partiers forslag.

Johan Tønneson og Hilde Maisey fra SV, Harald A. Nissen fra Miljøpartiet De Grønne og Ib Thomsen fra FrP. Foto: SV, MDG og FrP.

For Arbeiderpartiet har kulturminister Hadia Tajik svart på Kunstkritikks spørsmål. For regjeringspartner SV er svarene utformet av Hilde Maisey og Johan Tønneson i kulturpolitisk utvalg. Hilde Maisey er for øvrig en av få bildekunstnere som er aktive i kulturpolitikken. Det siste regjeringspartiet, Senterpartiet, har levert sine svar fra sentralt hold, uten personlig avsender.

For det ledende opposisjonspartiet Høyre har kulturpolitisk talsmann Olemic Thommessen svart på spørsmålene. For Fremskrittspartiet har kulturpolitisk talsmann Ib Thomsen utformet svarene. Venstre og Kristelig Folkeparti har i likhet med Senterpartiet utformet svarene sentralt.

For Miljøpartiet De Grønne har nasjonal talsmann Harald A. Nissen utformet svar på våre spørsmål. Rødt har ingen personlig avsender på sine svar.

Del to av denne saken kommer torsdag 4. september. Del tre kommer fredag 5. september.

Spørsmål 1: Finansiering

Kunstkritikk: De rødgrønne ønsker fortsatt vekst i kulturbudsjettene mens blant annet Høyre ønsker å styrke den private finansieringen. Hvilke fordeler og ulemper er forbundet med disse to modellene?

Rødt		Rødt ønsker økt satsing på kultur gjennom offentlig støtte, for skal det være mulig å sikre kvalitet må det samtidig være vilje til å bruke penger.
SV		SV ser ingen ulemper med en sterk offentlig finansiering. Den kan sørge for stabilitet, forutsigbarhet og uavhengighet. De offentlige myndighetene må imidlertid passe seg for å drive overstyring. Motsatt av hva de borgerlige hevder, er overstyring ingen nødvendig konsekvens når offentlig finansiering har armlengdes avstand som bærende prinsipp. Samtidig ser SV store fordeler i at også private aktører kommer inn. Dette kan bidra til fornyelse og gi hardt tiltrengte alternative finansieringskilder, jf. Fritt Ords store betydning på litteraturfeltet.
Ap		Det er ingen motsetning mellom offentlig og privat finansiering av kulturen. Tvert i mot har den private finansieringen av kultur økt, samtidig som den rødgrønne regjeringen har doblet kulturbudsjettene de siste åtte årene. Fordelen med Arbeiderpartiet og Regjeringens politikk er at kulturlivet får økonomiske muskler. Problemet med Høyre og Fremskrittspartiets politikk med blant annet gaveforsterkningsordningen er at de offentlige kulturpengene går til dem som allerede får økonomisk oppmerksomhet, mens kulturuttrykk som er mindre kommersielle vil få enda mindre ressurser. Da risikerer vi mindre penger til det smale, det innovative eller det provokative. Dette er kulturuttrykk vi trenger for å ha et levende demokrati.
Sp		Senterpartiet vil føre en kulturpolitikk som sikrer at alle får tilgang til kunst- og kulturopplevelser. Den kulturelle grunnmuren må først og fremst styrkes gjennom en fortsatt økning i kulturbudsjettene. Privat finansiering er velkomment som et supplement, men kan gi andre føringer og virkninger enn offentlig finansiering. Vi er positive til en styrking av kunst og kultur som næring, gjerne i samarbeid med andre næringsaktører.
MDG		Vi ønsker å øke de offentlige budsjettene, som en garantist for det langsiktige perspektivet. Samtidig mener vi at det i større grad må legges til rette for privat sponsing. Vi ønsker at kunst- og kulturlivet skal få flere ben å stå på, slik vi har sett i Danmark.
V		Venstre mener det er svært viktig med solide, offentlige kulturbevilgninger, og har ved hver eneste budsjettbehandling de siste åtte år foreslått høyere offentlige bevilgninger til kultur og frivillighet enn de rødgrønne. Vi har ikke tenkt å endre på dette de kommende fire år. Samtidig mener vi at det prinsipielt viktig med en variasjon av finansieringskilder, herunder private. Dette vil bidra til mer mangfold og maktspredning i kultursektoren – aktører blir mindre avhengig av offentlige føringer og «en finansieringskilde» – og vi ønsker også i større grad å stimulere privates givervilje. Vi har i for liten grad en mesentradisjon i Norge i forhold til mange andre land, og dette er noe vi ønsker å bidra til å endre på.
KrF		For Kristelig Folkeparti er det ikke nødvendigvis noen innebygd motsetning mellom disse modellene. Vi er opptatt av et kulturliv som også i fortsettelsen sikres gode offentlige rammebetingelser, samtidig som vi ser positivt på initiativer til en styrket privat kulturfinansiering der det er mulig å realisere.
Høyre		Høyre har støttet økningene i kulturbudsjettet, men har prioritert det frie feltet og frie kunstnere sterkere enn regjeringen. Vi ser et fortsatt behov for offentlig støtte til kunst- og kulturliv, men ønsker privat finansiering velkommen som et positivt bidrag som er med på å styrke interessen for kunst og kultur. Høyre har derfor foreslått gaveforsterkningsordninger hvor det offentlige forsterker private bidrag.
FrP		FrP tror at en kombinasjon av dette er dette er optimale for kulturen og utvikling av den.

Spørsmål 2: Kunstfeltet

Kunstkritikk: I stortingsmeldingen om visuell kunst fra 2012 ga Kulturdepartementet uttrykk for et ønske om å gi kunstfeltet et nødvendig løft. Dette kom blant annet til uttrykk i forslag om å styrke driftsstilskuddene til museene, øke støtten til kunsthaller, kunstforeninger og kunstnersentra, opprette en arrangørstøtteordning, øke avsetningen til Statens utstillingsstipend, styrke OCAs internasjonale formidlingsvirksomhet, styrke KORO-ordningene KOM og URO, flere kritikerstipend og å opprette en egen støtteordning for uavhengige kunstmagasiner. Dette er mange positive tiltak, men hvilke bør prioriteres?

Rødt		Når det kommer til ressursbruk er Rødt opptatt av at den midlertidigheten og prosjektorienteringen vi ser mer og mer av i dag svekker den frie kunst og kulturen. Rødt vil derfor prioritere driftsmidler og flere permanente støtteordninger.
SV		SV har sluttet opp om disse forslagene. Vi ønsker at en fortsatt opptrapping gjennom Kulturløftet 3 særlig skal komme den visuelle kunsten til gode, men er p.t. ikke villig til å prioritere mellom de nevnte tiltakene.
Ap		I stortingsmeldingen om visuell kunst går vi inn for den største satsingen på visuell kunst noensinne. Det fremmes en rekke forslag for å styrke feltet gjennom økte tilskudd til institusjoner og tiltak innenfor Kulturdepartementets budsjett. Vi har foreslått alt dette fordi vi mener dette er viktig. I dette ligger det også en forpliktelse: Tiltakene må følges opp. Hvilke av de mange gode tiltakene som skal prioriteres, er noe vi vurderer i budsjettsammenheng. Vi startet opptrappingen i 2013-budsjettet, og Regjeringens budsjettforslag for 2014 fremmes i oktober. I tillegg har Stortinget allerede fattet vedtak om etableringen av Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design på Vestbanen.
Sp		Heldigvis gir økningen i kulturbudsjettene vi har sett de senere årene anledning til å prioritere flere tiltak. Den konkrete prioriteringen i kroner og øre, må vi komme tilbake til i budsjettet for 2014.
MDG		Det som er viktig fremover, er å styrke de største kunstinstitusjonene utenfor Oslo, slik at de kan fungere som motorer for de regionale kunstfeltene. Dette innebærer økte bevilgninger til flere egenproduserte utstillinger, og økte rammer for innkjøpsbudsjettene for ny kunst. For øvrig bør Statens utstillingsstipend helt klart økes.
V		Venstre synes det var både riktig og viktig at vi endelig fikk en egen melding om visuell kunst i inneværende stortingsperiode. En rekke av tiltakene som skisseres i meldingen er tiltak som Venstre har ønsket å prioritere, både i inneværende og forrige stortingsperiode. For oss er det viktig at meldingen reelt følges opp, og at gode intensjoner gjenspeiles i budsjettbehandlingene. Dersom Venstre skulle prioritere noe aller øverst vil det nok handle om styrkede museer, og generelt økt støtte til flere visningssteder og arrangører.
KrF		Når Stortinget behandlet Stortingsmeldingen om visuell kunst, var det tverrpolitisk enighet om et løft for kunstfeltet. Det var imidlertid en tydelig forskjell mellom oss og den rødgrønne regjeringen. Vi mener de rødgrønne noen ganger forsøker å styre kunsten og kulturen i bestemte retninger. Det synes vi strider mot dens egenart. Kulturlivet er en nøkkel til praktiseringen av et fritt samfunn med ytringsfrihet, der alle stemmer får komme til orde.
Høyre		En rekke av disse tiltakene handler om en videreføring av den innsatsen som allerede gjøres. For å la denne virke over tid mener Høyre mener det er behov for å videreføre de ordningene vi har, samtidig som hele virkemiddelapparatet må sees i sammenheng – dette er ikke snakk om et enten eller. Høyre vil legge særlig vekt på å styrke museenes innkjøpsordninger og at vederlagsordningene for kunstnere som stiller ut ved offentlige museer forbedres.
FrP		FrP mener at det å ta vare på kulturarven, kunst- og kulturtalentene i kommunene og alle museene som gjør en viktig formidlingsjobb i hele landet, er tiltak som må prioriteres.

Spørsmål 3: Publikum

Kunstkritikk: Enger-utvalgets rapport Kulturutredningen 2014 slo fast at den offentlig støttede kunsten ikke når ut til tilstrekkelig mange. Hva er svaret på denne utfordringen?

Rødt		Et rikt og variert kulturliv, der ulike kunstarter, stilretninger og kulturer med både profesjonelle utøvere og et bredt folkelig kulturliv blir stimulert. Vi må sikre gode rammevilkår, i hele landet. Kulturfeltet har en tendens til å bli noe man pynter seg med, i festtaler og med signalbygg. Dette går på bekostning av forsvarlige rammer til drift, forutsigbarhet til de ansatte og respekt for fagområdene.
SV		SV støtter Enger-utvalgets konklusjon om at trykket i kulturpolitikken etter 2005 har ligget på å bygge ut den kulturelle infrastrukturen. I årene som kommer må oppmerksomheten i større grad rettes mot innholdet i denne infrastrukturen. SV ønsker også å styrke kulturskolene og skolens kunstfag for å spre kunnskap om kunst, vi vil fortsette å bygge ut Den kulturelle skolesekken og andre kunstformidlingsordninger som har til hensikt å virke publikumsrekrutterende. Vi ønsker dessuten et levende kulturliv spredt over hele landet ved å gjøre det mulig for kunstnere å bo og virke andre steder enn i de største byene.
Ap		For vår regjering er det et klart mål at alle som vil skal ha mulighet til å delta i kulturlivet. Strategier for å nå flere har vi blant annet presentert stortingsmeldingen «Kultur, inkludering og deltaking» som ble lagt fram i 2012. Det handler om å inkludere nye stemmer i kultursektoren, bygge ned fysiske og økonomiske barrierer, oppsøkende kulturformilding og formidlingsordninger og inkludering gjennom samarbeid og deltakelse i frivillig kultursektor. Det offentlige finansierte kulturlivet har et særskilt ansvar for å bygge sitt publikum. Allerede i dag gjøres det et omfattende formidlingsarbeid i institusjonene. Det er også grunn til å understreke at publikumstallene for eksempel ved teatrene og orkestrene har vært stabile til tross for konkurranse fra et sterkt økende kulturtilbud de senere årene.
Sp		Senterpartiet er opptatt av at alle skal få tilgang til kunst- og kulturopplevelser, uavhengig av geografiske, økonomiske og sosiale skillelinjer. Vi mener derfor at det meste av veksten i kulturmidlene skal gå til lokale kulturaktiviteter og styrking av den kulturelle grunnmuren. Vi støtter utvalgets konklusjon om at det neste kulturløftet må være et lokalt løft. Samtidig vil vi blant annet styrke arbeidet med digital formidling av kunst.
MDG		Det moderne biblioteket er en av de viktigste kulturarenaene – og møteplassene – i dag, og en styrking av folkebibliotekene vil kunne gi et betydelig løft i kulturformidlingen.
V		Det kanskje viktigste tiltaket handler om å gjøre kunsten tilgjengelig for så mange som mulig. I et slikt perspektiv er en satsing på den «kulturelle grunnmuren» – slik Enger-utvalget også skriver – svært viktig. For kunstfeltets del handler dette bl.a. om styrkede lokale arenaer, en styrking av museer- og andre visningssteder og vektlegging av estetiske fag i skolen og i Den kulturelle skolesekken.
KrF		Enger-utvalget fremhever de samme manglene ved kulturpolitikken som KrF har pekt på i årevis. Brede arenaer som kulturskoler, frivillighet, kor og korps har blitt nedprioritert til fordel for andre formål. Den kulturpolitiske debatten blir alt for ofte redusert til et spørsmål om hvem som har fått mest og minst. Debatten om Enger-utvalget bør bli en debatt om statens makt og føringer i kulturlivet, der flere finansieringskilder bør stå sentralt. Det er et behov for en debatt om fordeling av makt og ressurser mellom sentralt, regionalt og lokalt nivå, slik utvalget inviterer til. KrF mener det vil være naturlig om Enger-utvalgets rapport resulterer i en ny stortingsmelding om kulturpolitikken.
Høyre		I tillegg til strukturutfordringene Engerutvalget avdekket, har også SSBs kulturbarometer påvist at kulturbruken i Norge har gått ned fra 2008-2012 til tross for økte budsjetter. Høyre har flere ganger advart mot de rødgrønnes sentralisering av makt og midler, og ønsker å styrke kulturlivet i regionene, publikumsrettet arbeid og det frie feltet.
FrP		Årsaken til dette er at alt av kulturmidler kanaliseres fra Oslo, og at Kulturrådet og Kulturdepartementet ikke har den nødvendige kompetansen om hva som skjer på kulturfronten i distriktene, i kommunene, og der kunstnerne og talentene produserer god kultur.