Litt på siden av kunstkritikk, dette, men kan ikke dy meg. I det siste har det nemlig vært fint lite med skikkelig scifi, så jeg gledet meg som en unge til å se danny boyles nye film Sunshine. Plottet var riktignok på randen av det komiske i usannsynlighet, men who cares om det funker som fantasi, tenkte jeg. Der fikk jeg meg en smell, gitt.
For knappe 5 år siden laget vitterlig mannen en av de beste sjangerfilmene de siste årene, og ihvertfall den sterkeste zombiefilmen siden romeros døds-trilogi, nemlig 28 days later. Og lenge fungerer også sunshine helt fint, liksom. Skildringen av crewet på romskipet icarus 2 – ikke akkurat understatement det navnet, men, men – dreier seg rundt en gjeng som sendes etter et tapt mannskap tilhørende et annet romskip, nemlig icarus 1. Eh, joda, dette er veldig kjent materiale, og selv om Boyle neppe scorer på originalitet humper det greit i vei. Så langt er det er bare å sette seg til rett med chips og cola. Tilbake til plottet: Den endelige oppgaven består imidlertid ikke i å finne de tapte medlemmene fra den første ekspedisjonen, redde dem f eks, som man kanskje kunne vente seg. Neida, oppgaven består i å plante en sprengladning i sola som, på sin side, er i ferd med å ta kvelden. Noe som heller ikke er gladnyheter for menneskene siden galaksen, med sola, dør ut. Greit nok, om enn ekstremt søkt. Men fortsatt kan man sitte trygt med Colaboksen i hånden.
Men nå kommer det spoilers her, folkens: For de som forventer seg et monster på vent i korridorene, siklende med en kvesset tanngard og sulten på mørt menneskekjøtt, kan jeg avsløre at besetningen ikke ankommer skrekkland før helt på slutten; sunshine er for det mest ganske streit space-action. Litt smelling i elektriske systemer, ramling i gangene. Sånne ting. Men på slutten dukker det altså opp en femte passasjer (og ikke en sjuende som i alien, altså) og da går det – som man vel kan tenke seg – den veien romskip kalt “Ikaros” går (som er rett vest, veien høna sparker, etc)… En av medlemmene fra icarus 1 har, finner vi ut etterhvert, latt seg inspirere av navnet Ikaros i litt for stor grad. Men til forskjell fra den greske helten overlever faktisk denne karen sitt stevnemøte med sola. Ja, faktisk kommer han styrket ut av sin hybris-øvelse… (selv om han utseendemessig havner han godt under gjennomsnittet etter sitt solare rendez vous).
Men, hvorom allting er, faller filmen sammen når besetningen nærmer seg sola. Oppløsningen skyldes ikke kun den ubedte gjesten, selv om han ikke akkurat er et forsonende element, men først og fremst et manusarbeid som revner i alle bauger og kanter. Hva Boyle og manusforfatteren, alex garland, som også skrev the beach, har tenkt her er ikke så lett å forstå. Det er heller ikke lett å forstå at ikke produsentene roper et varsku når det gjelder den siste halvtimen. Usammenhengende takter, mye kamera ute av fokus , generell risting og bø-effekter – og andre billige tricks med det for øye å portrettere en tilstand av kaos og krise er det som gjelder. Ikke skjerpa akkurat. Sunshine er likevel en klar hyllest til sjangeren, spesielt er referansene til solaris og 2001 åpenbare. Sola, selve hovepersonene kunne man si, blir en klar paralell til planeten i Tarkovskijs film; men magien eller den truende og forandrende kraften i Solaris er bortesom dugg for solen (!) her. Avslutningsscenen er rett og slett latterlig. Referansene til 2001 er klare i avslutningssalven, spesielt i det siste shotet hvor vi ser et par obelisker stående på sidelinja – som et ekko av steinen i 2001. Det er trist at Boyle, som har prestert solide saker som trainspotting og 28 days later, mister grepet på denne måten. Bedre lykke neste gang!
28 days later var väl på sin höjd adekvat, även om inledningen är tung och väldigt genomförd. The Beach är i min bok den värsta slakt av en bok jag sett på duken och han borde ha fått branchförbud i några år efter den fadäsen. Det är bara att inse att Boyle för det mesta gör väldigt dålig film.
Litt flisespikkeri i en ellers god anmeldelse: Alien i Ridley Scotts film var den åttende passasjer. Og hvis sola dør ut er det ikke galaksen, men solsystemet som som er ille ute. Galaksen tror jeg klarer seg helt fint med sine 300 milliarder andre stjerner.
Ellers så skal jeg styre unna Sunshine når den kommer på kino.
herregud, hva er det demi moore har gjort med kinnbeina sine?
Mr Brooks
var det den som handlet om fordeling av flaks og uflaks på andres bekostning? har i så fall hatt tenkt å se den lenge etter diverse anbefalinger..takk for påminnelsen!
Det gjenstår å se. Uansett er det Juan Carlos Fresnadillo som står for regien; han lagde den forbigåtte, og habile, thrilleren Intacto. Den anbefales.
jo jo, men producertitler betyr jo strengt tatt bare at man har lagt litt penger i prosjektet.
Også spent på den: 28 weeks later heter den Og Boyle er executive producer.
jeg er faktisk litt spent på oppfølgeren til 28 days later også, selv om den etter all sannsynlighet er nok en rævva pengegrisk kunstnerisk tom produkjon gjort av helt andre folk enn de som stod bak originalen. men, men…mirakler skjer jo.