Omsydd folkeeventyr
The Goodness Regime setter bremsene på selvgratuleringen når Oslo-avtalen fyller 20 år.
The Goodness Regime setter bremsene på selvgratuleringen når Oslo-avtalen fyller 20 år.
Jimmy Robert har med utstillingen Made to Measure på 1857 laget en passe sprikende koreografi som speiler det fragmenterte subjektets kropp.
Karl Larssons utstilling på UKS i Oslo fremstår på en gang nevrotisk ordnet og vilkårlig, som åstedet for et eksentrisk ritual.
För att kunna återskapa ett rum för kritik och gemenskap måste vi frigöra oss från fantasin om den globala konstvärldens nödvändighet, hävdar Pamela M. Lee i sin nya bok.
Med en utstilling preget av formidlingsglede og godartet disiplinering, viser HOK at
Arne Nordheim er en verdig poster boy for institusjonen.
Viktor Rosdahls måleri söker sammanbrottets permanenta tillstånd, men fastnar i en tidstypisk sammanställning av formella grepp och gester.
På Galleri Magnus Karlsson visar Ulf Lundin den obekväma arbetstidens vedermödor med digital redigering och angelägen hjälp från sociologin.
Christine Ödlunds verk beskrivs som ett möte mellan konst, vetenskap och esoterism. Det borde stå: ett möte mellan esoterism, esoterism och esoterism.
Matts Leiderstams utställning på Andréhn-Schiptjenko är en koreografi av ögonkast, positioner och roller snarare än ett montage av objekt.
Den Fries udstilling med Gunnar Aagaard Andersen forsøger at vise at den konkrete kunst ikke var en rigid kunstretning, der udelukkede de eksperimentelle sider ved kunstudfoldelsen.
Med ordbokens hjälp iscensätter Meriç Algün Ringborg författarens arbete. På Nordenhake samsas allmänna föreställningar om litteraturen med unika materialiseringar av densamma.
Under flymaterialer, kjøttstykker i marmor og deformerte 3D-prints skimtes en posthuman dystopi i Yngve Holens utstilling på Rogaland Kunstsenter.
Sannsynligvis blir årets utgave av Meta.Morf, Trondheims biennale for kunst og ny teknologi, stående som historisk markør.
Ny samtalsserie om konstkritik i Malmö.
Europeisk vandreutstilling med Frida Kahlo bringer opp i dagen den usikre fremtiden til en samling med dype kulturelle røtter i Mexico.
På et fremvisningsbillede er der altid et par hænder, der viser noget frem, ofte et andet billede.