Hun er her fortsatt
Uavhengig av forbindelsene til samtiden er det Hannah Ryggen som er det beste i Hannah Ryggen-triennalen.
Uavhengig av forbindelsene til samtiden er det Hannah Ryggen som er det beste i Hannah Ryggen-triennalen.
Med aviser, balloner og undskyldninger på stribe inviterer Banu Cennetoğlu til samtale om menneskerettigheder. Man skal være vågen for at få dybden med.
Ben Schumachers søppelhaug på Centralbanken gir innsikt om hvordan attraksjon skapes i kunsten.
Naturporr och äkta fake i Carola Grahns utställning på Liljevalchs. Samisk feminism har aldrig varit vassare!
Det føles riktig å dvele ved Shwan Dler Qaradakis bok om flukt, nå som vi lever i interessante tider.
I Jinbin Chens malerier er berøring både en konkret handling og en metafor for forholdet mellom indre og ytre virkelighet.
Julia Selin når oanade höjder på nytt galleri i Malmö.
Kollektivet YEARS’ udstilling er frustrerende, som et konsolspil uden regler. Ond og god på samme tid.
En kaffekopp møter høyteknologiske missiler på et messebord i Nikita Teryoshins utstilling på Fotografihuset.
Thora Dolven Balke og Lila de Magalhães skaper en helhet som skjærer i øynene på Entrée i Bergen.
Det private er poetisk i Lene Adler Petersens tidsløse fotografier af samhørighed og fremmedgørelse.
Kerstin Brätsch’ psykedeliske maleri på Munchmuseet er ekstase og arbeid på en gang.
Uavhengig av forbindelsene til samtiden er det Hannah Ryggen som er det beste i Hannah Ryggen-triennalen.
Karoline Hjorth, Riitta Ikonen og Lesia Vasylchenko venter fortsatt på å få utbetalt produksjonsstøtte for utstillinger på Gyldenpris Kunsthall i 2024.
Med aviser, balloner og undskyldninger på stribe inviterer Banu Cennetoğlu til samtale om menneskerettigheder. Man skal være vågen for at få dybden med.
Ben Schumachers søppelhaug på Centralbanken gir innsikt om hvordan attraksjon skapes i kunsten.