Ber kulturbyråden ta ansvar

Kunstnere som leier atelierer i Myntgata 2 kritiserer Oslo kommune for løftebrudd og rotete kommunikasjon.

Fasaden til Myntgata 2. Foto: Jørgen Craig Lello.

Den siste uken har det vært stor misnøye blant kunstnerne som leier kommunale atelierer i Myntgata 2 i Oslo. Siste virkedag i april kom det nye kontrakter med store og uvarslede leieøkninger, med virkning allerede fra 1. mai. Få dager senere ombestemte Kulturetaten seg og droppet økningen.

I en e-posttråd som Kunstkritikk har fått innsyn i, rapporterer kunstner Niklas Adam fra en telefonsamtale med en seniorrådgiver i Kulturetaten: Grunnen til at leien hans er skrudd opp med 227 prosent, får han forklart, er at fellesutgiftene ikke lenger er subsidiert, og dersom han ikke ønsker å signere på de nye vilkårene har han én uke på seg til å flytte ut. En annen kunstner, Elna Hagemann, fikk sin leie nøyaktig doblet.

– Økningen er mindre enn andres, men den er veldig stor for meg som kunstner. Arbeidsstipendet jeg har mottatt i år er mindre enn de jeg har mottatt de seneste årene, og jeg er nødt til å finne andre måter å livnære meg på. Dersom atelierene øker i pris, blir det vanskelig å møte alle andre utgifter knyttet til driften som kommer i tillegg, som produksjon og lagring, sier Hagemann.

Torsdag ettermiddag kom en e-post med kontrabeskjed fra Kulturetaten. Der begrunnes økningen av felleskostnader, som nå bortfaller, med at enkelte leiekontrakter ved en feil har hatt bestemmelse om faste lave felleskostnader som ikke dekker eiendommens faktiske driftskostnader, slik det er forutsatt i forskrift om tildeling av subsidierte arbeidslokaler i Oslo kommune. 

Elna Hagemann leier atelier i Myntgata 2. Foto: Mai Hofstad Gunnes.

– Selv om en prisjustering formelt sett er riktig, har vi av hensyn til kunstnerne i Myntgata 2, og på grunn av den korte tiden som er igjen før byggearbeidene skal starte opp, besluttet å videreføre de samme økonomiske vilkårene til og med utgangen av november i år, sier direktør i Kulturetaten Stein Slyngstad.

I Myntgata planlegges det en videregående skole og flerbrukshall. Byggeprosjektets totalbudsjett er per nå unndratt offentligheten, men skal legges frem i Bystyret 15. juni. Dersom budsjettet vedtas, starter byggearbeidene i januar 2024.

Leieavtalene i Myntgata fornyes med samme vilkår som før, men varigheten er satt til ut november 2023 og ikke ut året, slik det tidligere har vært lovet. Det samme vil også gjelde for kunstnerne som får tildelt de fire atelierene som ble utlyst tidligere i vår. Kommunikasjonssjef i Kulturetaten, Stein Helmer Bjørnbekk sier det er fordi de nylig har blitt orientert om at Oslobygg vil starte innvendig riving umiddelbart etter nyttår.

– Vi har ulike reguleringer av kontraktslengden i Myntgata 2, avhengig av tidspunktene for når leietakeren kom eller kommer inn i lokalene. Blant annet har majoriteten av våre leietakere kontrakter som utløp 30. april 2023. Ingen av disse har kontraktsfestet opsjon på fortsatt leie, men får likevel tilbud om forlengelse ut november i år basert på informasjonen om oppstart for rivningsarbeidet, sier Bjørnbekk.

Skaper dårlige arbeidsforhold    

Ifølge en ny kunstnerundersøkelse som kom ut i mars, lever en stor andel norske kunstnere under fattigdomsgrensen. Flere av kunstnerne som Kunstkritikk har vært i kontakt med, viser til denne og forteller om manglende forståelse i dialog med Kulturetaten. I tillegg opplever flere at behovet deres for forutsigbarhet ikke tas på alvor.

Kunstner Apichaya Wanthiang, som leier atelier i Myntgata, sier hun er glad for at leieavtalen forblir rimelig enn så lenge, men påpeker at dette ikke løser problemet med usikkerheten på sikt.

Apichaya Wanthiang leier atelier i Myntgata 2. Foto: Markus Moestue.

– Som kunstnere jobber vi alltid under prekære forhold. Denne ateliersituasjonen bør da ikke sees på som en isolert ting, den kommer på toppen av lav eller ingen lønn og stressende arbeidsforhold der vi, i motsetning til andre yrker, kontinuerlig må prestere for å konkurrere om de få ressursene der ute. Jeg forventer av stat og kommune at de tar dette i betraktning og bidrar til å skape forutsigbarhet og stabilitet i stedet for å legge til andre stressfaktorer, sier Wanthiang.

Wanthiang etterlyser blant annet større transparens hos Kulturetaten om detaljer knyttet til utgifter. Hun legger til at situasjonen minner om atelierene på Kirkeristen, der kunstnere ble tilsendt store pengekrav for å dekke inn felleskostnader, før disse også ble trukket tilbake.

– Rotet og stresset er ekte. Jeg brukte mesteparten av dagene mine forrige uke på å prøve å kontakte folk, lete etter ny atelierplass, snakke med advokater og skrive e-poster, sier Wanthiang.

Sebastian Makonnen Kjølaas, styreleder i Billedkunstnerne i Oslo (BO), mener rotet med kontraktene i Myntgata er nok et eksempel på at kulturbyråd Omar Samy Gamal, som har det overordnede ansvaret for etaten, lener seg på lite gjennomtenkte, midlertidige løsninger for kunstfeltet som skaper stor usikkerhet og dårlige arbeidsforhold.

– Billedkunstnerne i Oslo har lenge varslet at permanente alternativer til atelierene i Myntgata og på Ila må på plass og at atelierordningen må styrkes. Nå har det sittende byrådet sin aller siste sjanse før kommunevalget til å vise at de satser på et levende kunstmiljø i hovedstaden, sier han. 

Kulturbyråden ønsker ikke å kommentere kritikken fra Makonnen Kjølaas.    

Merknad: Kunstkritikk leier også kontor i Myntgata, men har per dags dato ikke mottatt noen beskjed om husleieøkning eller forkortet leietid.