Ron te Kawa, Te Whare Pora: A Sacred Space, Nitja senter for samtidskunst, Lillestrøm
Den newzealandske urfolkskunstneren Ron te Kawas utstilling Te Whare Pora: A Sacred Space på Nitja senter for samtidskunst etterlot et varig inntrykk på meg. Den besto av quilter i forskjellige størrelser som avbildet narrativer fra kunstnerens fantasi, personlige reiser og historier om betydningsfulle skikkelser i livet hans. Utstillingen inkluderte også to konstruksjoner, symbolske portaler som representerer inntredenen i et nytt univers. Quiltene, laget av gjenvunnet materiale, fortalte om motstandskraft, tradisjon og koblingen mellom mennesket og naturen. Te Kawas arbeid kroppsliggjør essensen av kreativitet og skaper et tilfluktssted der feiling transformeres til leksjoner, læring er vedvarende, og samarbeid trives.
Nathalie Du Pasquier, Paintings of things. Paintings as objects, Kunsthal Aarhus, Aarhus
Dette var den første utstillingen i Skandiavia av Nathalie Du Pasquier, en fransk kunstner og tidligere designer. Utstillingen, som var nydelig kuratert av Diana Baldon og plassert i den eldste delen av Kunsthal Aarhus, besto av 62 arbeider fra to distinkte perioder i kunstnerskapet: 1989 til 2000 og 2015 til 2023. Sammenstillingen av de ulike tidslinjene ga dybde til betrakterens utforskning av verkene, som bød på en kroppsliggjort opplevelse av former og farger, vevet sammen til et forent hele.
Satu Miettinnen, Heidi Piettarinen, Melanie Sarantou og Amna Qureshi, Arktikum Museum og Gallery Kuopio i Rovaniemi (blant annet)
Krysningen av kunst og vitenskap er perfekt eksemplifisert i arbeidene til Satu Miettinnen, Heidi Piettarinen, Melanie Sarantou og Amna Qureshi, alle fire tilknyttet Lapplands universitet i Rovaniemi. Jeg har fulgt dette prosjektet en god stund og fascineres av hvordan det utvikler seg. Kunstnerne arbeider med tradisjonelle og organiske materialer som reinsdyrblod, solsikker og ull. Sarantou lar solsikkefrø vokse på en overflate av ull, hvor de skaper et mønstre som minner om broderi. Å la naturen ta seg av designet er en ny måte kunstnere kan samarbeide med det ikke-menneskelige på.
– Marija Griniuk er en litauisk kunstner med bakgrunn fra performance og pedagogikk. For tiden er hun direktør ved Samisk senter for samtidskunst/Sámi Dáiddaguovddáš i Karasjok.
Øvrige bidrag til Kunstkritikks julekalender finner du her.
