Warren Brodey: Earthchild – A Time Journey, Guttormsgaards arkiv, Blaker
Utstillinger som har gjort inntrykk på meg dette året har på mange måter vært koblet til tanker og følelser om at teknologien vi omgir oss med kunne vært annerledes. Sammenlignet med vår tids tidstyver og krigsmaskiner var det derfor forunderlig å møte kybernetikeren Warren Brodeys fintfølende eksperimenter fra 70-tallet. «Brodey forsøkte å gjøre de mulige veiene for teknologien synlige for å i det hele tatt kunne ta en annen vei», har jeg skriblet ned i en notis fra foredraget Evgeny Morozov holdt på åpningen. De andre veiene ble formidlet gjennom Brodeys bøker, magasinet Radical Software, og i en dokumentar med glimt av en drakt som skulle la danseren som bar den påvirke musikken.
Sanna Helena Berger, BOURSE, Centralbanken, Oslo
I galleriet som deler navn med banken som i sin tid holdt til i samme lokale stilte Berger ut 5000 én-kroninger, samme beløp som utstillingens produksjonsbudsjett. Kronestykkene var dekorativt montert i en stram linje langs veggene i galleriet. Resten av pengene lå i en tilfeldig skuff lenger oppe i bygget. Utstillingen opplevdes som en kjølig, men lunefull respons på en prekær kunstnerøkonomi, et kunstmarked hvor kunst sirkulerer som valuta, og som en betimelig, bastant materialisering i en tid der penger ikke lenger er fysiske og kapitalen løsriver seg fra håndfast verdiskapning.
Dubmorphology (Gary Stewart og Trevor Mathison), Risten Anine Gaup, Runa Bergsmo og Rámavoul Elle Bigge/Ellen Berit Dalbakk, Our Time is Now, Arctic Moving Images and Film Festival, Evenskjer
Festivalen busset en dag alle publikummere fra Harstad til Várdobáiki sámi guovddaš/samisk senter. Her opptrådte kunstner-duoen Dubmorphology, bestående av Gary Sewart og Trevor Mathison, med kunstnerne og musikerne Risten Anine Gaup, Runa Bergsmo og duojár Ellen Berit Dalbakk/Rámavoul Elle Bigge i en forestilling som var lagt opp som en feedback-situasjon der Dubmorphology responderte på de andre utøvernes bidrag fra bak miksebordet, som lyden av en raslende sølje brettet ut av kontaktmikrofoner. Happeningen var etterlengtet uforutsigbar – en slags søken etter uplanlagte møter i lyd på tvers av kulturelle bakgrunner og kunstneriske uttrykk, som opererte på helt andre premisser enn språk og bilder kan.
Johanne Edvarda B. Slaatta er skribent med bakgrunn i kunsthistorie fra Humboldt Universität zu Berlin og studerer nå ved Filmkunstskolen i Kabelvåg. Hun er del av Hærk, et kuratorkollektiv for film- og videokunst, og har tidligere vært med å drive galleriet Plum Trim.
Øvrige bidrag til julekalenderen her.
