15. desember

Den norske hyttekulturens absurditet var blant åpenbaringene kunsten ga Constance Tenvik i 2024.

Å samle på døgnfluer. Inn i motearkivet, 2024. Installasjonsbilde, Nasjonalmuseet, Oslo. Foto: Nasjonalmuseet/Ina Wesenberg.

Å samle på døgnfluer. Inn i motearkivet, Nasjonalmuseet, Oslo

Ephemera betyr døgnflue, men vi forbinder det med trykket eller skrevet materiale som invitasjoner, brev, fanziner osv. Enhver som har forsket på noe historisk kjenner viktigheten av det mennesker legger igjen, som like gjerne kunne ha endt opp i søppelbøtten. Utstillingen Å samle på døgnfluer.  Inn i motearkivet på Nasjonalmuseet er laget i samarbeid med kurator Marco Pecorari og låner materiale fra blant annet fra Palais Galliera i Paris og International Library of Fashion Research i Oslo. Man får bla seg gjennom vitriner og skuffer og kan la seg forføre av alle de rare tingene motehus har produsert for å lokke til seg publikum, for eksempel en invitasjon til en motevisning i form av en sjokoladeplate, fra Dries Van Noten. 

Charlie Roberts, Grey Sea (Fishermen Friends), 2024, detalje. olje, flashe og grafitt på lin, håndmalt ramme i akvarell og flashe, 141 x 151 x 5 cm.

Charlie Roberts, Alien Visions, Golsa, Oslo

På Golsa i høst viste Charlie Roberts drømmeaktige oljemalerier av norsk hyttekultur, bebodd av langstrakte kropper med små hoder. Roberts har utviklet seg som maler, han bruker lengre tid enn tidligere og lar bildene vokse i detaljrikdom – selv rammene var ornamenterte! Noen ganger trenger man et blikk utenfra (Roberts er amerikaner bosatt i Norge) for å se de absurde tingene vi holder på med. I den siste tiden har helgebilaget til avisen Dagens Næringsliv, D2, nærmest sluttet å skrive om kunst og kultur for heller å vise frem tilsynelatende enkle, men rådyre hytter, der man skal ha alt det nyeste for å oppleve det eldste vi har.

Edvard Munch, Utsikt fra Nordstrand, 1900-1901. Olje på lerret. Foto: Kunsthalle Mannheim/Cem Yücetas.

Edvard Munch, Jordsvingninger, Munchmuseet, Oslo

I Jordsvinginger, grundig kuratert av Trine Otte Bak Nielsen, bevegde Edvard Munch (1863-1944) seg vekk fra cognac-dagene, da han ble grønn i ansiktet av å se en femme fatale danse med en annen, og inn i naturen. Gjennom rom malt i ulike farger vandret jeg forbi langstrakte grener, sol, snø og hav – glimt av ytre verdener som kan reflektere noe av det som skjer inni oss. Jeg har sett ham for meg nakenbade i Warnemünde eller legge lerreter i snøen utenfor atlieret sitt på Ekely, hvor jeg var heldig å få jobbe fra januar til september i år. Jordsvinginger hadde også musikk i seg – Lost Girls tidlig i utstillingsperioden og Deathprod avslutningsvis. Jeg er glad for at Munchmuseet er så opptatt av musikk, for mange av de fineste øyeblikkene mine der har vært i forbindelse med liveprogrammet. 

Constance Tenvik er en norsk kunstner utdannet ved Kunstakademiet i Oslo og Yale University School of Art i New Haven. Hun er aktuell med utstillingen Tio-Tio-Tinx på Munchmuseet.