Etter et tiår med politiske drakamper og folkelig engasjement omkring Nasjonalgalleriets skjebne, ser det ut til at den endelige konklusjonen blir stikk motsatt av det som ble bestemt i 2008, da daværende kulturminister Trond Giske hevdet at det var nødvendig med nedleggelse i forbindelse med byggingen av et nytt konsolidert Nasjonalmuseum.
– Tanken er å gjøre Nasjonalgalleriet til et åpent og levende hus for publikum, med kunsten i sentrum, sa Nasjonalmuseets direktør Karin Hindsbo på en pressekonferanse mandag ettermiddag.
Stående foran trappene i Nasjonalgalleriets inngangsparti lanserte Hindsbo, sammen med kulturminister Trine Skei Grande og direktør i Sparebankstiftelsen DNB, André Støylen, planene om et forprosjekt hvor Nasjonalmuseet og Sparebankstiftelsen DNB, med regjeringens tilslutning, går sammen om å finne en fremtidig løsning for det 136 år gamle museet på Tullinløkka i Oslo sentrum.
– Ved å gjennomføre en rehabilitering er det mulig å åpne opp områder som ikke er tilgjengelig for publikum i dag, som tredje etasje og kjelleren. Her vil vi kunne få større publikumsområder, atelierer og produksjonssaler. Slik kan vi også gjøre dagens kunstnere til en sentral del av byggets fremtid. Vi ser store og viktige investeringer i kulturbygg for tiden, mens den skapende scenen mangler steder for visning og produksjon. Som Nasjonalmuseum må vi ikke glemme dette feltet, sa Hindsbo, som trakk frem Unge Kunstneres Samfund (UKS) som en mulig samarbeidspartner i utformingen av det nye Nasjonalgalleriet.
Hindsbo sa også at en del av forprosjektet vil være å se på hva slags utstillinger Nasjonalgalleriet skal gi plass til, og nevnte såkalte midt-i-karrieren-utstillinger som en mulighet.
– At UKS nevnes spesifikt viser at både kulturministeren, Sparebankstiftelsen og Nasjonalmuseet virkelig ønsker å gjøre Nasjonalgalleriet til et hus hvor kunstnerne har en sentral plass, sier Ruben Steinum og Rhea Dall, henholdsvis styreleder og daglig leder i Unge Kunstneres Samfund, til Kunstkritikk.
– At de levende kunstnerne settes i fokus i planene for den fremtidige bruken av Nasjonalgalleriet ser vi som helt riktig, og en svært positiv dreining fra Nasjonalmuseets side. Vi håper at dette kan bidra til å svare på behovet som UKS har påpekt i en årrekke, nemlig en tydelig prioritering av de skapende kunstnere, sier Steinum og Dall, som forsikrer at UKS er klare til å bidra til forprosjektet med sine kunnskaper og erfaringer.
– Fremtidens Nasjonalgalleri bør være et bygg som styrker de helt sentrale vilkårene for eksperimenterende kunstnerisk virksomhet og visning: fordypning, konsentrasjon, produksjon og faglig utvikling over tid, sier UKS-lederne.
– Vi har god tro på at forprosjektet skal kunne komme opp med et prosjekt som lar seg realisere, og som gjør at vi kan fylle dette bygget med nytt innhold, sa direktør i Sparebankstiftelsen DNB, André Støylen, på pressekonferansen i går. Ikke overraskende – ettersom tiltak for barn og unge er blant Sparebankstiftelsen DNBs hovedprioriteringer – vektla Støylen at de ønsket å bidra til å styrke Nasjonalmuseets formidling, kanskje særlig mot barn og unge.
Kulturminister og Venstre-leder Trine Skei Grande, som i årevis har hatt bevaring av Nasjonalgalleriet som en kampsak, vektla husets betydning for Norge som nasjon.
– Mitt viktigste krav inn i dette arbeidet har vært at dette bygget tilhører det norske folk. Dette huset er vårt felles eie, det er her vi skal vise frem vår kunst, og det er ikke noe som skal være eksklusivt for noen, men vi skal hele tiden strekke oss mot flere som skal få oppleve kunsten. Dette huset skal brukes til å formidle og skape kunst til alle, sa Grande.
Utstillingen Harald Solberg. Uendelige landskap, som står til 13. januar 2019, blir den siste i Nasjonalgalleriet før museet stenger. Kunsten skal deretter flyttes til Vestbanen, der det nye Nasjonalmuseet åpner i 2020. På pressekonferansen i går ble det understreket at Nasjonalgalleriet skulle være stengt i så kort tid som mulig, men det ble ikke gitt noen konkret tidsramme.
